En liten pause

Onsdag 23. Mai

Starten av denne uka har vært ganske stressende, spesielt i går. Jeg har grugleda meg lenge, og håpa på å få et tema som jeg virkelig følte at jeg kunne mye om. I går kl 09.00 fikk jeg vite temaet på min første eksamen nå i vår, og det ble «Digital kommunikasjon». Faget er da psykologi 2. Dette temaet passet meg helt greit, men jeg var veldig nervøs og sliten i går. Heldigvis var det kilder med i forberedelsesdelen, så jeg slapp å finne så mye annet i tillegg. Vi måtte bruke mist to av kildene på eksamen, og jeg brukte tre i dag. Når jeg kom på skolen i dag, satt jeg alene inne på en rom for å ta eksamen. Det var bare jeg som skulle ta eksamen der i dag, og det var ganske deilig. Oppgaven i dag ble: Drøft hvordan sosiale medier kan påvirke ungdoms psykiske helse, og dette passet meg ganske bra. Jeg sitter nå igjen med en grei følelse, men jeg tør aldri å si noe før jeg får det endelige resultatet.

Eksamen, prøver og generelt slike oppgaver har vært vanskelig å strukturere gjennom hele barne og ungdomsskolen og når jeg gikk på vgs. Gjennom barne og ungdomsskolen fikk jeg alltid høre at innholdet mitt var bra, men at oppsettet osv ikke falt helt på plass og det gjorde at jeg alltid lå midt på treet ca i karakterer. Takket være medisinen min nå, føler jeg meg endelig «venn» med slike tekster. Jeg klarer å sette opp en struktur, jeg klarer å sette opp en slags disposisjon for meg selv før jeg begynner, og alt går mye bedre enn før. Mitt eneste mål på disse eksamene er å stå. Jeg vil bare få min generelle studiekompetanse slik at jeg kan begynne å studere til høsten, og det tror og håper jeg at jeg skal klare.

Det viktigste for meg er å ikke ha så høye forventninger til meg selv, jeg må tenke at så lenge jeg gjør mitt beste så er det mer enn bra nok. Jeg er bare glad jeg endelig er så frisk at jeg klarer å gjennomføre disse fagene, flytte sammen med Christian til høsten og endelig starte med den utdanningen jeg ønsker. Jeg ser gang på gang at hardt arbeid lønner seg, men det vil alltid være hindringer på veien. Det eneste som er viktig her, er å ikke gi opp!

I dag skal jeg slappe av, være med familie og virkelig nyte litt frihet før neste eksamen på tirsdag. Mandag kl 09.00 får jeg temaet i sosialkunnskap, og tirsdag ettermiddag har jeg endelig sommerferie. Jeg gleder meg enormt mye til å gå ut av skolen og kjenne på følelsen av sommer, frihet og at målet om å fullføre vgs endelig er nådd. Neste helg blir det Demi Lovato konsert i Oslo sammen med ei venninne, også skal jeg dra til pappa noen dager før jeg drar hjem og gjør klart til reisa til Thailand den 12 juni. Neste helg skal vi feire pappa, søstern min Helene og eldste lillebror Kristoffer sin bursdag. Helene har bursdag 6 juni, pappa den 11 juni og Kristoffer den 12 juni. Kristoffer og Christian har bursdag på samme dag, men da blir det at vi feirer Christian fordi vi da reiser til Thailand.

Det blir ikke så mye skriving på nettsiden framover, jeg velger å heller gjøre dette når jeg har tid og krefter til det. Jeg kommer nok til å legge ut en del bilder på Facebooksiden også, så det er bare å følge meg der også. Blir nok en liten sommerferie på nettsiden nå, med litt innlegg innimellom. Jeg er jo også på Snapchat, så dere kan også følge meg på de brukerne der (psykmagasinet, psyktaerlig og mhutrondheim). Uansett vil jeg ønske alle en fin uke videre, så snakkes vi snart igjen.

Husk å ta vare på deg selv og de du er glad i. Husk å ta pauser innimellom, og så lenge du gjør så godt du kan, så er det mer enn bra nok!

  • Martine-Othelie Almaas

Tenkt på dyrene!

Gratulerer med dagen som kommer i morgen alle sammen!

Da har vi kommet til 16. Mai, dagen før nasjonaldagen vår 17. Mai. I morgen er en dag der byene er fulle av korps, barn, ballonger, pølser, is, familier og ikke minst dyr. Er det noe jeg ikke liker på slike dager, er at folk har med seg dyrene sine. Jeg mener at eiere av hunder kan lufte de før de drar på det arrangementet de skal på, sette de i buret med vann og kanskje sette på en radio på svak lyd i huset. Det mange folk virkelig ikke tenker over, er hvor godt hunder og dyr generelt hører, og hunder hører over dobbelt så godt som oss mennesker. Hvis det blir en lang dag, anbefaler jeg alle å dra hjem for en luftetur nummer 2 før man kan dra tilbake til det som skjer. Ikke ta med hunden eller dyret ditt ut i bråket! I dette tilfellet tenker jeg på hunder så klart. Hvert år ser jeg hunder som blir pynta opp, dratt med inn til byen og må gå i tog de også. Dette synes jeg er helt feil! Hvert år ser jeg hunder som puster, peser og ikke minst har halene godt planta mellom beina og at de skjelver. Hvis vi vet at dyrene våre er rolige disse dagene, bør vi uansett tenke oss om mange ganger. Hunden kan være lojal mot deg, men innerst inne være veldig stressa på slike dager.

Server heller hunden litt is og kos når dere kommer hjem, haha. Hera er veldig glad i is og hundebein. Lag heller en liten feiring hjemme sammen med hunden når dere har kommet hjem. Når det kommer til dette med dyr også, vil jeg bare si at jeg misliker mennesker som knyter fast hundene sine utenfor butikker også. Gå en tur før du går på butikken, eller etter! Er det så vanskelig? Haha.

Jeg vet at jeg kan virke «streng» osv nå, men det er jeg ikke. Jeg bare forteller dere hva jeg mener og hva jeg ikke liker. Jeg vet at det er så mange mennesker der ute som ikke tenker over slike ting. Hunden og dyrene har det mye bedre når de er hjemme i trygge omgivelser. Håper dere alle tenker dere om flere ganger før dere bestemmer dere om dere må ta med hunden til butikken eller til byen i morgen. Har man skaffa seg dyr, tenker jeg at det er viktig å tenke på dyrets beste og dyrets beste i morgen, er å være hjemme.. det mener jeg hvertfall. Jeg mener at hvis en tar med seg dyr på slike arrangement, så er dette dyreplageri.

Ikke ta med deg dyret med mindre du må.

Uansett vil jeg ønske dere alle en flott 17. Mai i morgen! Jeg vet det også er mange som ikke feirer denne dagen av ulike grunner, og dette er jo selvfølgelig helt greit. I morgen skal vi ha frokost her hjemme, vi skal dra inn til byen, og så skal jeg og Christian bli med i folketoget for å gå med Mental Helse Ungdom Trondheim. Håper de som kan kommer for å se på, kanskje noen også vil gå sammen med oss?

Etter jeg slutta på skole ser jeg selv at denne dagen ikke er så viktig for meg lenger. Men jeg har også en fin bunad som jeg ikke får brukt så ofte, og føler jeg må bruke den. Jeg vil også prøve å lage mine egne tradisjoner, og tenker at når den dagen da jeg får mine egne barn kommer, da kommer 17. Mai feiringen tilbake for fullt. Men det jeg tenker er det viktigste, er å ha det hyggelig. Gjør det beste for deg selv disse dagene. Hvis det beste for deg er en travel dag, så ha en travel dag. Hvis det beste for deg er å være hjemme, vær hjemme. Det beste for meg, er å ta dagen litt som den kommer. Gjør det du føler for.

Jeg ønsker dere alle en flott dag i morgen, uansett hva dere skal!

Husk! Tenk på dyrene og deg selv.

  • Martine-Othelie Almaas

P sprøyta gjorde meg deprimert

Kilde til bilde

Det er kjipt å være jente innimellom, men noen ting må vi bare igjennom. Men jeg må si at jeg virkelig misunner de som ikke har menssmerter, eller de som klarer å fungere «normalt» når dette pågår. Det er ganske mange i familien min og de rundt meg som har opplevd ganske mye med meg, men dette er jo på grunn av psyken min.

På ungdomsskolen og videregående sa jeg alltid at jeg var syk, for å kunne være hjemme, dette var på grunn av at jeg ikke ville på skolen og ikke klarte det. Ingen av oss visste hva som egentlig var problemet, og jeg visste ikke hva jeg skulle si for å få forståelse fra de rundt meg, så derfor brukte jeg alltid fysisk sykdom som unnskyldning for å være hjemme. Jeg er jo nesten aldri syk, men jeg kan forstå at folk rundt kan tenke at det er og har vært mye med meg og det har det jo også, men alt skyldes den psykiske helsa mi.

Uheldigvis er jeg hardt rammet av menssmerter når jeg har både mensen og eggløsning, derfor har jeg helt siden jeg fikk mensen gått på prevensjon for å hoppe over mensen for å unngå smertene. Jeg blir fysisk dårlig og liggende i senga i flere dager. Jeg bestemte meg for et par år siden å gå til gynekolog for å snakke om disse plagene, der ble jeg anbefalt p sprøyte i stede for p pille fordi det var det sterkeste prevensjonsmiddelet for å få fjernet mensen og da smertene. Denne sprøyta trengte jeg bare å sette hver tredje måned, noe som virka veldig deilig og det har det jo vært også. Uheldigvis har jeg hatt en del smerter selv om jeg ikke har hatt noen blødninger det siste året, men det som virkelig har vært problemet er bivirkningene ved sprøyta.

Piller, Prevensjons Piller, Kontroll, Fødsel

Kilde til bilde

Jeg gikk på denne et år, og sluttet med den nå i April. Jeg følte at jeg ikke hadde energi til noe, og har alltid trodd at dette var min ADHD (noe det også er, men skal ikke være så ille). Da måtte jeg tenke meg litt om, fordi jeg spiser et variert og bra kosthold og prøver å være i aktivitet når jeg klarer det. Men jeg har jo ikke klart å være i så mye aktivitet på grunn av slitenheten. Nå ser jeg at alt dette har kommet fra sprøyta, og det er ganske sykt. Når jeg tenker tilbake på det siste året, har jeg ikke villet ha noen form for nærhet fra noen, jeg har vært sliten hver eneste dag og har vært ganske langt nede i lang tid. Sprøyta gjorde meg rett og slett deprimert og mer vondt enn godt. Ja, jeg slapp mensen, men følte meg som en helt annen person.

Dette var også ganske vanskelig når jeg gikk på skole, fordi de rundt meg kunne gjerne tro at jeg latet som jeg hadde smerter under menstruasjon for å unngå skolen. Dette ble en vond og ond sirkel for min del. Når jeg ikke var opptatt med smerter under mensen, hadde jeg mine andre utfordringer og alt dette gjorde at jeg var mye hjemme fra skolen. Nå har det gått over en måned uten at mensen har kommet, og jeg sitter egentlig bare å venter på at det skal komme slik at jeg kan begynne på pillene igjen. Jeg må bare prøve å se nøye etter om bivirkninger kommer fra pillene igjen. Jeg vil også helst slippe å ha mensen i sommer, på grunn av alle de smertene jeg får. Jeg har tenkt mye på om jeg kan være rammet av endometriose, men det er så mye styr å finne ut om dette er tilfellet og det finnes heller ingen medisin for dette.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ofte blir lei av at jeg føler at det alltid er noe med meg, og jeg føler meg mye til bry for de rundt meg og dette påvirker meg ganske mye i hverdagen. Men en ting jeg må forberede meg på nå og som jeg vet, er at jeg bare må ta alt som det kommer og gjøre det beste ut av det. Det hjelper ikke å grave seg lenger ned enn nødvendig. Jeg vil heller se lyst på framtiden og dagene som kommer.

Denne uka har jeg sola meg, grilla, hatt besøk av to gode venninner og gått tur. I dag regner det, så blir en innedag i dag. I morgen skal jeg på byen med gode venner og Christian. Gleder meg veldig til denne helga også! Hva skal du/dere i helga?

  • Martine-Othelie Almaas

Konfirmasjon

Da er Lisa konfirmert!

Da er stesøstra mi konfirmert, og det var en kjempefin dag med familie og venner. Jeg tror og håper at Lisa hadde en flott dag, det hadde hvertfall jeg. Hun hadde humanistisk konfirmasjon i Levanger i går (lørdag), og seremonien var kjempefin. Tenkte å vise dere noen bilder fra dagen til Lisa.

«Til Lisa. Gratulerer med dagen som var i går. Håper du hadde en fantastisk dag, og at den ble som forventet. Jeg er utrolig glad i deg og du betyr veldig mye for meg. Du vet at du alltid kan snakke med meg hvis det er noe, spesielt hvis det er noe du kanskje ikke vil fortelle til foreldrene dine, haha. Jeg er her for deg uansett! Du er sterk, modig, snill, omsorgsfull og en person med ståpåvilje! Stå på med fotball og skole, så skal du se at du får til det du vil. Gjør så godt du kan, så er det mer enn bra nok. Glad i deg. Stor klem fra stestoresøster Martine-Othelie.»

Bildedryss fra dagen

Håper dere satt pris på bildene fra konfirmasjonen! Dere vet alle at jeg snart har eksamen i to fag, og det blir tøft, godt og krevende på en gang. Heldigvis er det ikke lenge til sommerferie og tur til Thailand med familien til Christian og Christian selvfølgelig. Jeg holder motet oppe! Jeg er snart ferdig, og jeg skal gjøre så godt jeg kan. Det må dere også gjøre.

Jeg skal prøve å få skrevet et innlegg til så snart jeg får muligheten. Denne uken skal jeg fokusere på å øve til eksamen, jeg skal dra på Nidaros DPS for å fortelle mine erfaringer i behandling for nye kursdeltakere i Stepps og det ser jeg virkelig fram til. Jeg vet at de jeg vil møte på tirsdag, vil være der jeg var når jeg starta i behandling og kanskje dårligere også. Det er derfor enda viktigere for meg å møte opp, fordi jeg vet at alt den behandlingen har å by på, fungerer! Jeg har aldri følt meg så bra som jeg gjør i dag, takket være den behandlingen jeg har gått og de behandlerne jeg hadde der. Jeg er så stolt over meg selv, og jeg er stolt over alt jeg har fått til så langt. Det gjelder bare å ikke gi opp.

  • Martine-Othelie Almaas

Vi skal bli samboere

Da er det fredag og helg, og jeg gjør klart det siste jeg skal ha med meg på reise før vi drar i ettermiddag. I dag skal jeg og Christian reise til Oslo, vi skal bo på hotell, vi skal møte pappa og søsknene mine i morgen og i morgen kveld, skal vi på konsert. Vi skal på «We love the 90s» på Telenor Arena, og jeg gleder meg enormt mye til å se/høre artistene jeg er oppvokst med. Da jeg var liten, stod jeg foran tv`n og sang til mange av disse sangene, særlig til Hanson brothers, haha. Jeg gleder meg veldig til denne helga, det blir kvalitetstid med Christian, jeg får møte familien og jeg får hørt sanger fra oppveksten. Det kan ikke bli en bedre helg!

På tirsdag skrev jeg og Christian under på kontrakten til den leiligheten vi skal leie til høsten, og endelig kan vi slappe av og vi kan nå nyte tiden framover. Jeg kjenner at det skal bli godt å bli ferdig med eksamene jeg skal ha nå i slutten av mai. Heldigvis har jeg mye å glede meg til både før og etter de, og jeg må bare ha troen på meg selv. Jeg må gjøre mitt beste, og det er bra nok. Jeg må tenke på alt det fine jeg skal oppleve framover, og at når jeg er ferdig med disse i mai, er jeg ferdig med videregående. Endelig!

Tanken på å bli samboer gjør meg utrolig glad og lettet. Jeg har endelig blitt så frisk at jeg vil flytte for meg selv, og forlate «redet». Jeg vil begynne på studier til høsten og jeg gleder meg virkelig til framtiden. Jeg har alltid vært utrolig avhengig av mine nærmeste på grunn av de utfordringene jeg har og har hatt, så det er en stor forandring for meg å kjenne på «frihetsfølelsen». Vi skal leie en treroms leilighet, og lille Hera skal også være med på den nye reisen vår. Vi bli nå en liten familie, og jeg klarer nesten ikke vente til høsten. Men heldigvis er det veldig mye annet som skjer før det, og etter jeg ble så frisk som jeg er i dag, er det viktig for meg å leve litt i nuet. Jeg har aldri vært flink til å ta vare på de små tingene i hverdagen, de små fine øyeblikkene, og jeg har endelig blitt mye bedre på dette nå. Derfor konsentrerer jeg meg først om den fine helga som kommer nå. Håper dere alle får en fantastisk helg, og husk! Ta vare på de små gledene i hverdagen, og ta vare på deg selv og de du er glad i.

  • Martine-Othelie Almaas

«Endte med at jeg førsøkte å ta mitt eget liv»

Takk for åpenhet!

For noen dager siden fikk jeg inn en mail med en historie fra en av dere lesere. Denne personen er et forbilde, og er utrolig sterk som velger å dele dette med dere andre og meg. Denne personen ønsket å være anonym, noe som er veldig forståelig. Det denne personen forteller kan være med på å skape åpenhet, og er med på å vise at alle mennesker har en historie, men at det går an å kjempe seg gjennom tunge hendelser. Jeg er utrolig takknemlig for at personen har valgt å dele, og jeg ønsker denne personen all lykke i framtiden og jeg håper virkelig h*n kan fokusere på barna sine og jobbe seg gjennom alt vondt. Denne personen fortjener virkelig at livet blir bra nå!

«Føler jeg har opplevd for mye i livet på for kort tid.

En barndom med omsorgssvikt.
Psykisk og fysisk terror har satt sine spor.
Det ble aldri oppdaget av barnevernet.
Lurer veldig på hvordan de kunne hjelpe meg den gangen.
Har alltid følt meg uønsket og avvist av mine foreldre.
Søstera mi har prøvd å være der for meg men hun sleit med seg selv også stakkar.
Hun valgte å flytte hjemmefra 15 år gammel.
Da ble jeg veldig alene på mange områder.

På skolen ble jeg mobba.
Måtte bytte skole flere ganger men det ble like ille.
Der følte jeg meg også avvist og uønska.
Ingen lærere eller voksne så det.
Endte med at jeg ble veldig inneslutta, depressiv og sint på livet.
Gikk i min egen boble og begynte å høre stemmer.
Kjefting.
Du er ikke verdt en dritt!
Ta livet ditt!
Tankekaoset ble verre.

Oppturene kom i voksen alder.
Jeg begynte å jobbe, veldig mye.
Stress hver dag med tunellsyn.
Jeg møtte veggen flere ganger uten å ta hensyn til min egen psyke og fysiske helse.
Det endte med depresjoner.

Jeg møtte min første kjæreste.
Ja det stemmer min første, har alltid hatt dårlig selvtillit.
Vi giftet oss etter noen år og fikk to barn sammen.
Hun fikk kreft noen år senere.
Jeg fikk store depresjoner og klarte ikke å jobbe.
Hun valgte å gå fra meg og møtte en ny mann i livet hennes.
Da ble jeg veldig syk, psykisk syk.
Orket ikke mer, klarte ikke å tenke klart.
Angsten og uroen herjer i kroppen.
En følelse av at noe spiser deg innvendig.
All energi blir spist opp av angsten.
Klarer ikke å puste lenger.
Panikkanfallet kommer.
Ønsker ikke å leve.
Husker ikke så mye av de dagene.
Endte med at jeg førsøkte å ta mitt eget liv.
Den største smellen i livet mitt.
Jeg fikk hjelp på DPS etter henvisning fra fastlegen min.
De tok meg på alvor.

Noen måneder etter møtte jeg min andre kjæreste.
Vi var sammen i noen år.
Mitt andre samlivsbrudd skjer.
Depresjonen kommer tilbake, like sterk som under det første bruddet.
Jeg ringer psykologen min, det blir en krisetime.
Jeg klarer å holde meg fast.
Holde meg fast i livet!

Kort tid etter og lange behandlinger for kreft, dør moren til barna.
Hele verden raser sammen.
Stakkars barna.
Jeg er nå aleneforsørger.
Livet er urettferdig!
Jeg er sint på alt, livet og meninga med alt!

Etter mange år med traumatiske opplevelser, stress, depresjoner, oppturer, tankekaos, mareritt og selvmordsforsøk fikk jeg endelig hjelp av ei psykolog på DPS.
Hun er veldig hyggelig, forståelsesfull, hjelpsom og lytter uten å avbryte.
Jeg har aldri åpnet meg for noen før.
Jeg valgte å være 100% ærlig om alt.
Hun utredet meg og det resulterte i sjokkbeskjeden:
«Du har bipolar 2 diagnose og ptsd.»
Det var et fremmedord for meg frem til hun forklarte at det tidligere het manisk depressiv.
Bestemmer meg for å prøve medisiner for å få det mer stabilt.
Prøver å finne riktig medisiner, noe jeg føler er veldig vanskelig.
Føler jeg blir min egen forsøkskanin.
Jeg går nå på bipolarkurs for å lære å leve med sykdommen på en best mulig måte.

Klarer ikke jobbe lenger.
Takler ikke stress.
Er nå under behandling på DPS en gang i uken.
Veldig vanskelig for meg å skrive om dette.
Men føler det er min måte å hjelpe meg selv på.
Kanskje det kan hjelpe andre også som strever og har det vanskelig.
Livet er verdt å leve, leve videre for barna.
Jeg er en evig fighter!»

Tusen takk for en sterk, rørende og inspirerende historie. Dette er et bevis på at det går an å holde motet oppe, og til slutt fokusere på at livet faktisk er verdt å leve!

Vil du også dele din historie eller en opplevelse fra ditt liv som har endret deg? Ta kontakt med meg enten på Facebooksiden min eller mail: martineotheliealmaasblogg@gmail.com

  • Martine-Othelie Almaas

Vil du dele din historie?

Vil du dele noen erfaringer og opplevelser fra ditt liv?

Hei alle sammen. Dere vet alle at jeg har en liten pause for tiden pga eksamen, men jeg har tenkt en del på det innlegget jeg skal dele nå og ville dele dette med dere nå og i dag. Jeg er som nevnt tidligere veldig opptatt av åpenhet rundt psykisk helse og er på jakt etter flere som vil det samme. Hvis noen av dere der ute er interessert i å dele deres historier med andre her på nettsiden min, gjerne ta kontakt med meg!

Dere kan selvfølgelig være anonyme hvis dere ønsker det. Jeg har ingen krav eller ønsker, det jeg vil er at andre folk skal forstå at vi alle har tanker og følelser og at vi takler ting helt forskjellig. Det er ikke snakk om psykiske lidelser eller plager her heller, det kan godt være hverdagsproblematikk fordi det er så mye vi mennesker ikke snakker om eller deler med andre. Det som er helt sikkert, er at ingen mennesker har det helt topp hele tiden, og det er derfor viktig at vi alle står sammen og jobber for åpenhet. Jeg sier ikke at vi skal bli et samfunn der vi klager over alle negative tanker og følelser til andre, men at vi skal vi obs på de og at vi kan lære oss hvordan vi takler hverdagen, følelser og tanker som er vonde. Alle mennesker takler både gode og vanskelige situasjoner forskjellig, derfor kan det være fint at mange av dere der ute kan dele deres historier videre. Det kan også være historier der dere har opplevd noe helt fantastisk også! Jeg vil bare at dere skal vite at jeg setter stor pris på at folk deler, og jeg ønsker da at dere vil hjelpe!

Håper virkelig at noen av dere tar kontakt og vil dele. Jo flere som deler, jo mer åpenhet får vi! Ha en fin helg alle sammen.

Kontakt: Facebooksiden min eller mail: martineotheliealmaasblogg@gmail.com

Husk også å følge psyktaerlig, psykmagasinet og mhutrondheim på Snapchat.

  • Martine-Othelie Almaas

 

Jeg må bare lære

Fysisk aktivitet, fritid og fysisk helse – Ha det gøy!

STEPPS er varemerket for: Nancee Blum, Norm Bartels, Don St. John og Bruce Pfohl. Dette er andre utgaven av STEPPS-behandlingsmanualen. Jeg har fått tillatelse fra min behandler å dele litt stoff fra denne permen. Det er viktig at dere lesere forstår og vet at jeg (Martine-Othelie) ikke er en behandler og at alt jeg nevner av eksempler er mine eller fra permen. Det er ikke alt av skjema og tankefeller som finnes som er med i denne permen, og jeg vil framover ta fram alt av eksempler, skjema, tankefeller og utfordringer som er aktuelle for meg.

Hei alle sammen! Da er jeg tilbake. Først vil jeg bare takke dere alle for at dere leser på nettsiden min og hjelper meg med «kampen» om åpenhet rundt psykisk helse.

Jeg har lagt ut et innlegg på facebooksiden min tidligere der jeg har informert dere om at jeg er i en stressende periode nå før eksamen, jeg har derfor ikke tid eller krefter til så mye annet enn å fokusere på fagene for tiden. I går hadde vi visning på leiligheten vår, og jeg håper virkelig at noen kjøper den nå. I dag har jeg begynt å forberede meg litt til eksamen, og jeg kjenner at motivasjonen er ganske lav for tiden. Jeg er veldig lei av å lese, skrive og drøfte, haha.

Jeg og Christian er også på utkikk etter leilighet til høsten, siden jeg har bestemt meg for å bli i Trondheim for å studere her. Det er mange «baller i luften» for tiden, og jeg håndterer stress litt dårligere enn andre. Jeg har heldigvis blitt mye bedre på dette nå, enn det jeg var før. Før gikk jeg rett i kjelleren hvis det ble for mye for meg.

I dag tenkte jeg å gå litt videre på temaene jeg skriver om, og i dag skal det handle om fysisk aktivitet, fritid og fysisk helse.

Du vet du bruker ferdighetene fysisk aktivitet, fritid og fysisk helse når:

  • Du ønsker å ta vare på deg selv på en sunn måte.
  • Du ønsker å ta sunne valg.
  • Du begynner nå – i stedet for å vente til du føler deg klar. Du vet at inspirasjon og motivasjon ofte kommer etter at du har startet noe enn før du starter.
  • Du kan ha mye moro uten å være best.
  • Du er en aktiv del av det samfunnet du lever i.

I hele oppveksten har jeg vært med på utrolig mange forskjellige aktiviteter. Jeg har vært med på svømming, håndball, dans, fotball, turn, taekwondo og volleyball. Det er hvertfall de idrettene jeg kommer på nå i farta. Jeg har alltid likt lagidrett, men aldri funnet min faste idrett som jeg har elsket. Det jeg liker best, er svømming og volleyball og jeg har alltid tenkt at det er for seint å starte med noe sånt igjen nå. Det jeg håper på til høsten, er at det vil være noen sosiale aktiviteter der jeg skal studere.

På grunn av min psykiske tilstand, stoppa nesten all idrett opp i 8. klasse. Jeg slutta på fotball, og jeg begynte på treningsstudio. Jeg er en person som må ta trening når jeg har overskudd til det, og treningen ble veldig i perioder. Jeg har opplevd at det tar energi, det gir meg ikke energi, men for å ta vare på kroppen må jeg jo røre meg litt. På videregående fikk jeg en alvorlig depresjon, og begynte prosessen med utredning osv. Alt dette har tatt mye energi, og gjort at jeg ikke har hatt like mye tid til å ta vare på meg selv på noen plan.

For meg i dag, er det viktigste å komme meg ut på tur, gjøre noe gøy med venner, bruke kroppen på en måte at jeg ikke tenker over at jeg trener, men har det gøy. Jeg har aldri vært kjempeglad i trening, men jeg vet at dette er noe jeg må gjøre for at kroppen og hodet skal ha det bra og å være i balanse. Siden jeg har vært gjennom mye tungt og hard jobbing, må jeg i dag lære meg å akseptere at den type ADHD diagnose jeg har, gjør at jeg er mye mer sliten enn andre og at den lille energien jeg har må brukes rett og fordeles rett. Jeg er en person som gjerne gjør litt for mye av alt, fordi jeg ikke vil være den syke og svake. Jeg vil ikke være en byrde for folk, og jeg er så dritt lei av å være sliten og at jeg ikke takler like mye som mange andre. Dette er noe jeg virkelig må jobbe med framover.

Det er også viktig å gjøre ting man liker både i gode og dårlige perioder. For meg er det viktig å møte venner, være med familie, gå tur med hunden og ja.. bruke tiden min på de og det jeg er glad i. Det er viktig å ta vare på både kjæledyr, venner og familie, det kan være med på å få en bedre fysisk og mental helse. Når det kommer til kjæledyr, er det flere studier som har vist at det kan bidra til bedre fysisk og psykisk helse, og at blodtrykket går ned når man klapper en hund eller katt. Det er mye positivt med dyr, og derfor er jeg veldig glad for at jeg har hatt det store deler av livet mitt.

Lag gjerne en liste over noen aktiviteter som du kan drive med på fritiden. Sorter gjerne aktivitetene etter din interesse for hver av dem. Vurder hvor mye det vil koste deg hver gang du deltar i aktiviteten. Hva vil du trenge for å begynne?

Hvor mye tid må du sette av?

Hvilket utstyr eller materialer trenger du?

Trenger du en annen person (eller flere) til denne aktiviteten?

Det viktigste er at vi mennesker er sosiale, prater om følelser og tanker og tar vare på vår fysiske helse også. Vi trenger ikke å trene hver eneste dag, og gjerne ikke tenk på alt som trening. Tenk heller at du gjør det for å ta vare på kroppen din, og ikke minst finn noe du liker å gjøre!

En liten konklusjon

Vi trenger ikke trene hver dag, prøv å ikke tenk på alt som trening, men at vi skal ta vare på oss selv. Hvis vi tar vare på oss selv både fysisk og psykisk, klarer vi også lettere å ta vare på andre rundt oss. Hvis vi har en del å akseptere i livet, må vi jobbe med det. Den viktigste jobben jeg har i framtiden, er å akseptere meg selv som jeg er og at jeg kommer til å ha mindre energi enn mange andre. Jeg må ta hensyn til meg selv ofte, og lære meg flere teknikker for å klare dette. Hvis jeg får det vanskelig i perioder, skriver jeg alltid en kjele for å finne ut av hva årsakene til at jeg har det vondt er.

Dere trenger heller ikke å være verdensmestere i aktiviteter, det viktigste er alltid å delta og å ha det gøy! Vi voksne mennesker ler alt for lite, derfor øver jeg ofte på å oppsøke ting som får meg til å le. En god latter forlenger livet, og det er jeg sikker på at det gjør.

Jeg må bare lære meg å akseptere meg selv, like meg selv og ta hensyn til meg selv. En ting jeg alltid har vært flink til, er å ta vare på alle andre rundt meg og jeg har lett glemt meg selv. Nå må jeg jobbe med balanse.

Husk å ta vare på dere selv alle sammen!

Ta gjerne kontakt med meg her.

  • Martine-Othelie Almaas

 

Påskeferie🐣

Hei alle sammen og god påske!

Denne uken har jeg «påskeferie» fra nettsiden. Jeg er veldig sliten for tiden og bruker denne uken på å fokusere på å gjøre ting som gir meg energi, også skal jeg bare nyte påskedagene. På mandag, tirsdag og litt i går (onsdag) har jeg bare lest på de fagene jeg tar, for å komme meg gjennom planen jeg har satt meg. I går tok jeg endelig påskeferie og jeg skal virkelig nyte dagene.

Jeg liker påske veldig godt, men det er fordi jeg vet at vi alltid drar på hytta til tante og onkel på Agdenes. Det er en tradisjon, der hele familien på mamma sin side møtes. I morgen tidlig drar jeg, mamma og Trond (stefar) dit. På fredag skal vi feire bursdagen til Sofie som blir 5 år og hun er den eldste ungen til Charlotte (eldste søskenbarnet mitt). Mimmi, morfar og tante Eva kommer også på hytta. På lørdag og påskeaften, blir det grilling i fjæra og quiz, før vi har en ordentlig påskeaftenmiddag på hytta på ettermiddagen. Jeg gleder meg enormt mye til å dra dit og jeg gleder meg til å være sammen med familien min. De betyr alt for meg.

Været ser hvertfall perfekt ut i helga og det er jeg veldig glad for!

Det blir nye oppdateringer til uka, med nytt tema og bilder fra påskehelga. Håper alle sammen får en strålende påske, også er det viktig å bare nyte hver eneste dag som går. Jeg gleder meg bare til å komme til havet og å kunne sitte i fjæra og på hytta med folk som jeg virkelig bryr meg om og som betyr alt for meg. Jeg er uendelig glad og takknemlig for alt jeg har og alle de gode folkene jeg har i livet mitt.

Det blir nok også en oppdatering på facebooksiden min i helga, følg meg gjerne der – lik siden her.

God påske!💛

  • Martine-Othelie Almaas

HÅP I HELVETE

FOR SVAK TIL Å LEVE – FOR STERK TIL Å DØ

At en person som jeg kjenner godt har måttet være gjennom alt hun har vært gjennom er hardt for alle. Jeg er ikke Annikens nærmeste person, men jeg har vært sammen med både henne og familien i hele oppveksten min. Hun er datteren til en av mammas (min mamma) beste venner, og dette er noe som går utover alle nære og bekjente. Det å få beskjed om og om igjen, om at det har hendt noe med Anniken, var helt grusomt. Hvorfor akkurat henne?

Denne boken er noe av det sterkeste jeg har lest, og anbefaler den på det sterkeste. Her får dere lære hva som er viktig i livet, hva vi bør gjøre og ikke bør gjøre, får et innblikk i hva familie og nære faktisk kan bety og ikke bety. Denne boken er trist, litt skummel, på en måte lærerik og ikke minst sterk å lese. Jeg lå oppe hele natten for å lese meg gjennom denne boken, og må si igjen at jeg anbefaler den sterkt. Anniken har alltid vært flink til å skjule, men nå har hun åpnet seg for alle og fortalt de fryktelige opplevelsene hun har opplevd.

Jeg må si at jeg ble helt tom inni meg når jeg leste denne boken. Det at Anniken har opplevd alt det hun har og hvordan ting er i dag, er helt utrolig. Hun er virkelig en sterk person, og en jeg virkelig ser opp til i dag. Det at hun har holdt ting hemmelig, kan jeg sette meg inn i og forstå, men det er jo helt forferdelig at en person skal gå med så mye baggasje at hun til slutt, vil ta sitt eget liv. Jeg forstår hvorfor Anniken har gjort som hun har gjort, men det viktigste for meg i dag er at hun har det bra.

Hva handler boken om?

«Anniken Tronstad ble som 16-åring voldtatt, som 18-åring overfalt og som 19-åring knivstukket. Anniken ble dypt deprimert, og etter et 6års langt mareritt i ungdomstiden, nådde hun tilslutt bunnen. I denne ærlige og brutale boken tar hun deg med på sin reise som suicidal, hvor hun kjempet seg gjennom depresjonen med nebb og klør, med en høysensitiv «diagnose» på kjøpet. Du får et dypdykk i hennes tanker og følelser som er helt uten filter. Anniken skulle hatt flere Oscar for sine skuespillerprestasjoner overfor familie og venner, og dette dobbeltlivet ble ikke avslørt før teppet hadde gått ned. Nesten for sent. Annikens mamma, Tove Helen Tronstad, forteller hvordan hun kom seg gjennom sjokket og fortvilelsen, gang på gang. Og med innspill til andre foreldre og pårørende til mennesker som sliter. Anniken har som mål med boka å få mennesker til å forstå at depresjon ikke er et tegn på svakhet, men et tegn på at man har vært for sterk, alt for lenge. Hun er et levende bevis på at det finnes håp i helvete.»

Dere lesere kan få rabatt på boken nå og få boken tilsendt før påske! Dere kan også få boken for kun 200kr + frakt på 40kr.

Det du trenger å gjøre er:

  1. Vipps til nummer – 92326154
  2. Skriv at du har sett dette gjennom meg – kodeord «Martine-Othelie» for rabatt!
  3. Skriv også ditt fulle navn og adressen du vil ha boken tilsendt til.

Eller send Anniken en mail med ditt fulle navn og adresse, så sender hun deg et kontonummer.

  • Husk kodeord «Martine-Othelie» for rabatt!
  • Mail – anniken-aunee@hotmail.com

Til Anniken – Du er sterk og du skal virkelig være stolt over det du har fått til i dag! Jeg blir helt knust inni meg når jeg tenker på alt du har opplevd, men jeg er så utrolig glad for at du er her i dag og at du kjemper deg gjennom hver dag. Du er et flott eksempel på at livet er verdt å leve, uansett hva vi mennesker opplever. Takk.

  • Martine-Othelie Almaas
Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no