Det er vanskelig å endre fokus

Kapittel 6 – Aktiv fokusendring/avledning, del 1.

STEPPS er varemerket for: Nancee Blum, Norm Bartels, Don St. John og Bruce Pfohl. Dette er andre utgaven av STEPPS-behandlingsmanualen. Jeg har fått tillatelse fra min behandler å dele litt stoff fra denne permen. Det er viktig at dere lesere forstår og vet at jeg (Martine-Othelie) ikke er en behandler og at alt jeg nevner av eksempler er mine eller fra permen. Det er ikke alt av skjema og tankefeller som finnes som er med i denne permen, og jeg vil framover ta fram alt av eksempler, skjema, tankefeller og utfordringer som er aktuelle for meg.

Du vet at du bruker ferdigheten aktiv fokusendring/avledning når

  • Du ber et medlem av forsterkningsteamet (dine nærmeste) om hjelp.
  • Du snakker til deg selv på en respektfull og omsorgsfull måte.
  • Du ønsker å skifte fokus.
  • Du finner en eller flere avledende aktiviteter du kan gjøre.
  • Du leser opp positive bekreftelser og oppmuntrende utsagt (fra andre og/eller fra deg selv) for deg selv.

Fortsettelse på selvbiografi i fem korte kapitler, av Portia Nelson

Kapittel en (distansere og observere)

«Jeg går nedover gaten, det er et dypt hull i fortauet. Jeg faller ned i det. Jeg mister alt håp… jeg er håpløs. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Det tar en evighet å finne en vei ut.»

Kapittel to (beskrive/kommunisere)

«Jeg går nedover den samme gaten, det er et dypt hull i fortauet. Jeg later som jeg ikke ser det. Jeg faller ned i det igjen. Jeg fatter ikke at jeg er her igjen. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Det tar fremdeles lang til å finne veien ut.»

Kapittel tre (utfordre)

«Jeg går nedover den samme gaten. Det er et dypt hull i fortauet. Jeg ser at det er der. Jeg faller fremdeles ned i det… det er en vane… men øynene mine er åpne. Jeg vet hvor jeg er. Jeg kan gjøre noe med det. Jeg finner raskt veien ut.»

Kapittel fire (Aktiv fokusendring/avledning)

«Jeg går nedover den samme gaten. Det er et dypt hull i fortauet. Jeg går rundt det. 

Hvis dere leser denne selvbiografien nøye, skjønner dere hvordan man skal jobbe seg igjennom problemene. Alle kan «ramle» litt på veien til å bli bedre, men man må aldri gi opp!

Aktiv fokusendring betyr at du selv velger å gå inn i en aktivitet som kan virke avledende for deg. For å klare dette, er det nødvendig å på forhånd vite hvilke aktiviteter som hjelper for deg, og du må da trene regelmessig på disse. Dette er også noe som gjelder alle! Det er også viktig fordi

  1. Aktiv fokusendring viser deg at du er den som bestemmer hvordan du vil oppføre deg og ikke minst hvordan du handler.
  2. Aktiv fokusendring gir deg noe annet å fokusere på når den emosjonelle intensiteten i kroppen står på som fullt, og kan gjøre at intensiteten går ned.
  3. Aktiv fokusendring minner deg på at det er mulig å kontrollere de emosjonelle svingningene og at den emosjonelle episoden (stormen) ikke kommer til å vare evig. HOLD UT!

Det som er viktig å forstå, er at vi skal aldri ta noen viktige avgjørelser i en emosjonell episode! Skriv ned en liste over ting du liker å gjøre, test ut nye ting og til slutt kan du ha dette lett tilgjengelig hvis du trenger dette.

Det kan være lurt å ta vare på de meldingene eller stundene der folk har sagt noe fint til deg, skriv det ned og hvem som sa det. Ta dette frem når ting blir vanskelig, og tankegangen blir negativ. Du kan fort glemme hvem som kanskje bryr seg eller er der for deg når stormen er som verst.

De tingene jeg liker å gjøre finner du her. Jeg ramser også opp noen aktiviteter nedenfor

  • Kjøre bil (enten alene eller med andre).
  • Lage mat.
  • Reise bort (ikke stikke fra problemene).
  • Gå på kino.
  • Skrive kjele.
  • Ringe noen/få besøk/dra på besøk
  • Kose med Hera/gå tur med Hera.
  • Lytte til rolig musikk, bølger og knitring fra peis.
  • Skrive en dagbok.
  • Lese positive bekreftelser fra andre og som jeg har skrevet selv.

I STEPPS-permen er det også eksempler på hva som kan være positive bekreftelser og oppmuntrende utsagn

  • Jeg er en person som man kan være glad i.
  • Jeg utfordrer det jeg er redd for og blir sterkere for hver dag som går.
  • Jeg lar meg selv føle det jeg føler.
  • Jeg erstatter selvødeleggende atferd med sunn atferd.
  • Jeg tar vare på meg selv på en omsorgsfull måte.
  • Jeg trives i støttende og sunne forhold.
  • Jeg roser meg selv for det jeg oppnår.
  • Jeg setter grenser i forhold til andre.
  • Jeg behandler meg selv med respekt.
  • Jeg ber andre om hjelp og støtte når jeg trenger det.

De jeg lagde for meg selv var

  • Jeg klarer å ta til meg fine ting folk sier.
  • Jeg klarer å møte opp på behandling.
  • Jeg klarer å ta buss/tog/fly alene uten at det går galt.
  • Jeg klarte å ta lappen til bil.
  • Jeg klarer å trene så ofte jeg klarer.
  • Jeg klarer å fullføre videregående.
  • Jeg klarer å fullføre det studiet jeg har tenkt, men jeg må også tenke på helsa.
  • Jeg klarer å godta situasjonen min til en viss grad (bedre enn ingenting).

Det er selvfølgelig vanskelig å endre fokus, men det er så utrolig viktig. Jeg ser nå i dag hvor mye aktiv fokusendring har betydd for meg, og jeg har funnet mange aktiviteter som fungerer for meg. Selvfølgelig er det vanskelig å tenke på alle disse aktivitetene når du er i kjele 5 (der stormen renner over), men det er her viktig å se at stormen kommer før det eksploderer. Hvis du kjenner at du har en dårlig dag/periode, aksepter det, også må du gjøre noe med det. Hva liker du å gjøre? Trenger du hvile? Trenger du å bli fysisk sliten? Trenger du å være sosial? Skriv ned alt du kan tenke deg å gjøre når ting er tungt, og ha det lett tilgjengelig i starten før dette blir automatisk.

Jeg fortalte jo i sist innlegg at jeg nå har en dårlig periode, men det jeg fokuserer på er alt jeg får til. Jeg vet at det ikke hjelper å grave seg enda lenger ned. Jeg klarer å stå opp, fikse meg, lese og skrive på fagene jeg tar, vlogge og å skrive her. Det er mye og bra nok bare det.

 

Jeg vil uansett takke alle dere som leser her inne på nettsiden min, og til dere som legger igjen kommentarer både her og på facebooksiden min. Det er også mange flotte meldinger på Psyktærlig og Psykmagasinet, og jeg setter så utrolig stor pris på dette. I dag har jeg min faste dag på Psykmagasinet, og temaet i dag er ADHD. Det blir ikke en veldig lang vloggdag i dag fordi jeg er veldig sliten for tiden, men skal prøve så godt jeg kan. Håper alle dere har en fin dag og en fin uke! I morgen etter behandling, drar jeg og Christian på hytta hans for å slappe av der. Christian opererte nesa si på mandag (neseskilleveggen), så vi er begge slitne og trenger ro og fred. På søndag skal vi feire bursdagen til mamma med den nærmeste familien, noe jeg virkelig ser fram til. Er det noe jeg liker godt, så er det å være med familie. Selv om det ikke bare er vår «ekte» familie, så er vi alle en «familie» for meg.

I dag har jeg jobba en del med powerpointen som jeg og Vilde (styrelederen i MHU) skal bruke på foredraget vi skal ha sammen. Jeg har også jobbet med min egen powerpoint som jeg skal bruke når jeg skal ha foredrag alene. Jeg har jo skrevet her inne også + at jeg snart skal snappe litt, også skal jeg jo selvfølgelig jobbe litt videre med psykologi 2 og sosialkunnskap. Siden jeg ikke går på skole nå, så går tiden så ekstremt fort for meg, og jeg skulle helst hatt enda lengre tid å lese på. Heldigvis har jeg kommet langt i pensum, og tror og håper at dette skal gå greit.

Jeg har også begynt å komme litt i balanse med maten igjen, og dette er deilig. Nå kjenner jeg ikke på det samme presset som jeg gjorde før jul og i jula. Jeg har fått beskjed om å finne en fin balanse med alt jeg gjør, og håper jeg kan ha litt energi til å trene litt senere i dag.

For å bytte litt tema, haha. Så kjøpte jeg meg et pannebånd med lys på for ikke så lenge siden. Dette kjøpte jeg på Enklere Liv og jeg er veldig fornøyd med kjøpet. Det har 3 forskjellige lysstyrker i hvit lys, og kan i tillegg lyse blinkende rødt, så dette er fint å bruke på kveldsturene jeg går med Hera. Det kan jeg virkelig anbefale hvis du vil ha et pannebånd og i tillegg en hodelykt. Denne lykta kan du lade gjennom USB-inngang, og pannebåndet kan også brukes uten selve lykta. Du får også dette i lue, så du kan bestemme om du vil ha lue eller pannebånd.

Ha en fin dag og helg alle sammen, også håper jeg flest mulig av dere følger meg på Psykmagasinet sin Snapchat i dag. Stor klem fra meg!

  • Martine-Othelie Almaas

Jeg fikk et tilbakefall igjen

OBS! Dette innlegget kan inneholder triggende tekst og bilder.

Jeg fikk et tilbakefall.

Hei dere. Da er det en ny uke og jeg skal selvfølgelig ha et nytt kapittel, men ikke akkurat i dag. I dag skal jeg snakke om noe som skjedde på fredag, altså i helgen som var. Jeg har jobba veldig mye med fagene jeg nå tar, jeg ble helt i sjokk når eksamenskarakteren min kom, jeg har skrevet her og vlogga på Snapchat. Jeg har vært flink til å balansere alt, men det jeg ikke har vært flink til, er å se signalene. Jeg har gjort alt akkurat passe og gjort alt slik at jeg klarer å gjennomføre alt. Problemet er at jeg har ikke villet innse den depresjonen jeg nå er i. Jeg vil gjerne kunne dra på byen hver helg (litt overdrevent), men dere skjønner. Jeg vil føle meg litt mer «normal» til tider. Jeg vil føle meg som mange andre på min alder gjør, jeg vil klare like mye som de og jeg vil være like sosial som de. Dette er noe jeg sliter med å akseptere og på fredag sa det stopp. Jeg har klart å holdt alle de dumme tankene unna (til en viss grad), men på fredag fikk jeg et tilbakefall. Alt rant over og jeg klarte da å selvskade igjen. Selvskadingen kom med frustrasjon, sinne og ikke minst at jeg var så utrolig lei meg. Dette med sinne og frustrasjon, går kun mot meg selv. Jeg er frustrert og sint fordi jeg ikke klarer alt som de fleste vennene mine klarer, jeg føler meg svak. Det å ha slitt psykisk i så mange år, tærer virkelig på.

Jeg sliter med å akseptere at jeg blir mye oftere sliten enn de som ikke har samme diagnoser som meg eller som ikke sliter psykisk. Det er mange som misforstår en vanlig depresjon hos meg og den depresjonen jeg kan få pga min ADHD og BPF. Siden jeg har den indre motoren som går inni kroppen min hele tiden, gjør dette at det kjennes ut som hver dag er en hard treningsøkt. Dere vet sikkert alle hvordan det kjennes ut å være skikkelig fysisk sliten, dette føler jeg nesten konstant. Jeg må derfor finne en balanse når det kommer til alt; Mat, trening, sosialt samvær, prestasjoner og hvile. Det er veldig mange av de rundt meg som ikke klarer å forstå helt den type ADHD jeg har. Det er mange som tenker at det kun er en vanlig depresjon jeg har (der trening og kosthold kan gjøre meg bra), men dette er ikke en vanlig depresjon. Dette er en depresjon som jeg kan få med min ADHD og det er ganske stor forskjell på det å være konstant sliten (pga adhd) og å ha en vanlig depresjon. Det er så mange som misforstår og som virkelig ikke klarer å sette seg inn i denne situasjonen. Men for å kanskje gjøre det litt lettere for dere, kom jeg med eksemplet med en hard treningsøkt, det kan også sammenlignes litt med ME til tider. Det at jeg er så sliten hele tiden.

Jeg blir sliten av nesten ingenting og må derfor hvile meg godt før jeg f.eks. skal på fest, bursdager eller bare ut for å spise. Alt som gjelder sosial samvær, må jeg hvile meg til. Noen ganger har jeg ikke hvilt nok, og dette fører til at jeg kanskje kan virke uinteressert eller fjern, eller virke utrolig sliten (noe jeg er). Jeg må også dra hjem tidligere enn mange, fordi jeg blir som regel utslitt i flere dager etter et arrangement. Det å ha vært selvskader i så mange år tidligere, gjør det ekstra ille når et tilbakefall kommer, og det er dette jeg nå må bruke for å virkelig se alt jeg faktisk har fått til. Jeg klarer faktisk å reflektere rundt dette temaet, jeg klarer å se at dette var dumt, jeg klarer ganske bra å fokusere på de tingene jeg har fått til og jeg skal virkelig jobbe hardt nå for at dette ikke skal skje igjen. Men gjør det det, er det ikke noe å skjemmes over, da skal jeg reise meg opp og fortsette på den veien jeg er på.

På fredag ble hodet mitt fylt med tanker og følelser som ikke var gode. Jeg mistet rett og slett kontrollen i noen minutter. Jeg selvskadet igjen, jeg måtte rett og slett kutte meg for å få utløp for alt. Dette er noe som gjør meg enda mer flau, sint på meg selv, såra og ikke minst redd. Denne redselen gjaldt mest mine nærmeste, fordi jeg vet hvor langt jeg har kommet, og jeg vet at alle «snubler» noen ganger, men dette er noe mine nærmeste kanskje ikke klarer å tenke på der og da, som gjør at de blir redde og tenker det verste. Jeg har gått mange skritt fram og nå ett tilbake, men en ting jeg skal fokusere på nå, er alt jeg har fått til. Jeg kan ikke la meg knekke av dette tilbakefallet. Selvskadingen hjalp meg jo egentlig ikke noe. Det gjorde at jeg fikk utløp for den store tornadoen inni meg, men jeg vet jo at det finnes 1000 andre ting jeg kan gjøre i stedet for å holde på meg destruktiv atferd.

Noen folk har mange arr som ikke synes, jeg har noen som synes og noen som ikke synes. Heldigvis er jeg heldig som har en hud som gror fint og jeg er veldig flink til å ta vare på sårene. Men budskapet mitt her er, IKKE SKAD DEG SELV FOR Å FÅ UTLØP FOR TANKER OG FØLELSER! Det finnes så mange andre alternativer du/vi kan gjøre.

Jeg skal nå fokusere på at jeg faktisk først gikk i dusjen for å prøve å få ut tanker og følelser. Jeg gikk også fram og tilbake på badet og følte meg veldig hjelpesløs før det gikk galt, jeg skulle heller satt meg ned på gulvet, eller skrevet en kjele med en gang jeg kjente det begynte å stige. Jeg tråkket feil og må nå finne tilbake veien jeg har gått i mange måneder nå. Jeg skal klare å komme meg ut av dette! Jeg vet at jeg er sterk og jeg må bare drite i hva alle sier og mener. Jeg prøver så godt jeg kan og det er bra nok. Jeg vet at jeg klarer å slutte med selvskadingen (jeg har jo slutta, men har nå da hatt et tilbakefall) og jeg skal etter hvert klare å få meg en fast jobb. Jeg må bare ha noen hjelpemidler på veien. Jeg skal starte å studere til høsten (håper jeg), og jeg kan da ikke jobbe, fordi jeg vet jeg ikke har energi til det i tillegg til studiene. Dette er noe jeg bare må godta og finne meg i, det må også de rundt meg. Jeg har også fått dette anbefalt av mine behandlere og mine nærmeste, så jeg må nesten høre på de også, og å gjøre dette for min egen del. Jeg vil ikke havne utenfor og så langt ned som jeg nå og tidligere har gjort. En ting jeg også klarte, som jeg må fokusere på, var at jeg faktisk skrev en kjele etter hendelsen. Jeg la meg i senga og skrev alt jeg hadde på hjertet og utfordret tankene mine.

Jeg skal klare det! Jeg gjør en bra nok jobb! Alle kan ramle litt, men jeg skal komme meg opp igjen. Jeg må godta at ting er som de er nå, også må jeg gjøre det beste ut av slik situasjonen min er nå. Jeg er bra nok og jeg vet at når livet er bra, er det supert! Jeg lever på at jeg klarte det så bra på eksamen, jeg skal på årsmøtet snart, jeg skal holde foredrag for ungdommer og jeg skal på en veldig fin og lang ferie i sommer.

Jeg er bra nok og jeg skal også komme meg igjennom dette denne gangen også!

  • Martine-Othelie Almaas

Jeg kommer til å være syk for alltid

Kapittel 5 – Utfordre, del 2

STEPPS er varemerket for: Nancee Blum, Norm Bartels, Don St. John og Bruce Pfohl. Dette er andre utgaven av STEPPS-behandlingsmanualen. Jeg har fått tillatelse fra min behandler å dele litt stoff fra denne permen. Det er viktig at dere lesere forstår og vet at jeg (Martine-Othelie) ikke er en behandler og at alt jeg nevner av eksempler er mine eller fra permen. Det er ikke alt av skjema og tankefeller som finnes som er med i denne permen, og jeg vil framover ta fram alt av eksempler, skjema, tankefeller og utfordringer som er aktuelle for meg.

Du vet at du bruker ferdigheten utfordre når

  • Du klarer å skille mellom tanker og atferd.
  • Du blir mindre perfeksjonist.
  • Du setter hendelser og følelser i livet ditt i perspektiv.
  • Du blir mer selvstendig og sammenligner deg mindre med andre.
  • Du tillater deg selv og feile og lærer av dine feil.
  • Du utfordrer negative tanker og tankefeller.
  • Du kan være glad i deg selv og godta deg selv.
  • Du velger å se ting i nyanser av grått og ikke svart-hvit (enten eller).
  • Du godtar at livet ikke alltid er rettferdig.
  • Du ser hva som kan være positivt ved deg selv og livet, heller enn å dvele ved det negative.

I del 2, skulle vi rett og slett utfordre en del uttalelser som var skrevet ned. Når du har gått i så mange år uten behandling, var dette utrolig vanskelig. Det å skulle utfordre tanker, er noe av det vanskeligste jeg noen gang har gjort og det kommer det alltid til å være. Det å utfordre negativt tankemønster, er slitsomt, hardt og ikke minst veldig irriterende til tider. Selv om det kan være irriterende og virke mot sin hensikt der og da, vil det på lang sikt virke positivt og det vil også gjøre at du blir mer bevisst det – etter hvert. Under her kommer det en del av de uttalelsene jeg skulle utfordre i den første kategorien, den het «Myter om følelser». Jeg tar her for meg de som var vanskelige og skumle å utfordre for meg og de som er aktuelle for meg der og da.

  1. Det er galt å føle seg sint.
    • Det er lov å være sint, men det er hva du velger å gjøre som respons på sinne som kan være nyttig eller unyttig.
  2. Det er galt å bekymre seg.
    • Det er menneskelig å bry seg. Da har jeg empati.
  3. Hvis jeg lar andre få vite hva jeg føler, blir jeg sårbar.
    • Det viser styrke å fortelle hvordan jeg har det. Da kan jeg få hjelp og støtte hele veien.
  4. Jeg kommer til å miste kontrollen når følelsene mine er intense.
    • Det er ikke sikkert jeg mister kontrollen, jeg må prøve å klare å roe meg ned før jeg mister kontrollen. Mister jeg kontrollen, så er det også greit. Reis deg opp og prøv på nytt neste gang.
  5. Følelser bare skjer.
    • Ja. Følelser er verken gode eller dårlige. De er ikke farlige.
  6. Det er enkelte følelser jeg ikke bør ha.
    • Alle følelser er lov. Det er lov å kjenne etter på følelsene og hva de forteller deg. Slipp det ut!
  7. Hvis jeg føler meg redd, betyr det at noe forferdelig kommer til å skje.
    • Dette er katastrofetenkning, det vil ikke nødvendigvis ende slik. Prøv å tenke positivt!
  8. Dersom andre ikke bifaller følelsene mine, burde jeg ikke føle det jeg føler.
    • Jeg kan føle det jeg føler uansett hva. Ingenting er feil.
  9. Hvis jeg føler at jeg er skyldig, må det bety at jeg er skyldig.
    • En følelse er en følelse, det betyr ikke at jeg er følelsen.
  10. Å ha kontroll betyr å ikke ha følelser.
    • Følelsene vil være der og de vil hjelpe meg med å ha kontroll etter hvert.
  11. Hvis jeg føler meg dårlig, betyr det at jeg er en dårlig person.
    • Dette er ikke tilfellet. Selv om jeg føler dette, betyr ikke dette at jeg er en dårlig person.
  12. Mine følelser er ikke viktige.
    • Alle sine følelser er viktige (til en viss grad).
  13. Jeg burde alltid føle meg glad.
    • Nei, hvis jeg ikke er glad, får jeg lov til det. Det ville vært slitsomt og alltid føle seg glad.

Etter disse utfordringene, måtte vi utfordre vanlige tankefeller og dysfunksjonelle tanker vi kunne ha. Det var da også satt opp en del eksempler på dette. Jeg tar de som var aktuelle for meg, og de var veldig vanskelige å utfordre, så noen vil vel være litt rare i svarene.

  1. Folk vil synes dårligere om meg hvis jeg gjør en feil.
    • Alle feiler. Jeg kan lære av mine feil.
  2. Å be om hjelp er et tegn på svakhet.
    • Alle trenger hjelp av og til. Jeg vil jo hjelpe andre når de ber om det, hvorfor skal ikke andre hjelpe meg da? Uansett, så er det ikke en svakhet å be om hjelp!
  3. Hvis jeg ikke gjør noe helt riktig, er det ingen vits å gjøre det i det hele tatt.
    • Jeg gjør så godt jeg kan, og det er bra nok!
  4. Hvis noen er uenige med meg, betyr det at han/hun ikke liker meg.
    • Det å være uenig eller å ha en diskusjon med noen, betyr ikke at personen ikke liker meg. Ikke tenk personliggjøring!
  5. Jeg er ingenting hvis personen jeg elsker ikke elsker meg.
    • Jeg er fortsatt meg selv! Alle kan ikke elske alle!
  6. Det er forferdelig når personer som betyr mye for meg ikke godtar meg.
    • Alle kan ikke like alle og det må man bare lære seg og godta!
  7. Hvis det ikke var for mine psykiske lidelser, ville alt vært i orden.
    • Alle vil alltid ha oppturer og nedturer i livet. Ingens liv er helt perfekt!
  8. Ingenting vil noensinne bli bra. Jeg kommer til å være syk for alltid.
    • Jeg kan lære meg å leve med det. Jeg må godta at jeg alltid vil være en følsom person og jeg vil alltid ha ADHD, men jeg kan få et bra liv uansett.
  9. Hvis jeg gjør en feil, betyr det at jeg er dum.
    • Jeg er ikke en dum person selv om jeg gjør feil innimellom. Jeg er ikke det jeg føler.
    • Hvis du/jeg er usikker på om det du/jeg føler, så spør noen da. Er jeg dum?

Så folkens – Utfordre tanker! Utfordre det negative tankemønsteret som kommer! Jeg vet det er vanskelig, men man må bare – hvis ikke kan du bare ha det så godt 😀 haha, neida. Men håper dere forstår hvor viktig dette er! Det er bare du selv som kan forandre deg, det er ingen andre. Du kan få hjelp og støtte i både samtaler, medisiner og innleggelser (hvis krise), men det er bare du som kan gjøre noe med dine problemer utenom dette. Jobb! Jobb! Jobb! – Det er beste rådet jeg kan gi ut fra alle de årene jeg har slitt psykisk. Ja, jeg har vært forbanna på behandlere, gitt opp litt på veien og jeg har bare prøvd å jobbe mot systemet en del også, men det er bare jeg som har kunnet fikse meg selv. Jeg har fått medisiner på veien, noen har fungert og noen ikke, men det viktigste for meg er at jeg har lært å utfordre. Jeg utfordrer alt, tanker og meg selv generelt.

 

Det har allerede rukket å bli torsdag, jeg tenkte jeg skulle skrive her i går, men jeg snappet + at jeg leste mye i går, så var veldig sliten. På mandag fikk jeg tilbake eksamen min i markedsføring og ledelse 2 og jeg ble helt i sjokk da læreren ringte. Hun kunne fortelle meg at jeg hadde fått toppkarakter, altså 6. Jeg trodde virkelig ikke at dette var sant, noe jeg fortsatt sliter litt med å stole på. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare å få en 6er på vitnemålet mitt noen gang. Det at jeg (en person med både ADHD og BPF) skulle klare dette. Dette gjorde at jeg klarte å snu den dårlige perioden litt, så jeg lever litt på dette nå. Jeg har jobbet masse med fagene denne uken, vært på Psyktærlig sin snap på tirsdag og psykmagasinet sin i går.

Jeg har også drevet å planlagt litt med foredrag osv. Det som er viktig for meg nå, er å ikke ta på meg for mye. Jeg må finne en balanse som jeg kan leve med, med tanke på maten, fagene, det sosiale (venner, familie og bekjente), hvile, fysisk aktivitet, være en så god kjæreste jeg klarer og å passe på at Hera får det hun trenger av meg. Derfor blir det litt mindre skriving her inne også.

Jeg har nettopp snakket med læreren jeg hadde på barne- og ungdomsskolen, om at jeg og Vilde (styrelederen i MHU) skal komme til hennes to 10.klasser å snakke om psykisk helse. Vi skal ha en dag sammen, også skal jeg tilbake uken etter for å ha to foredrag alene. Dette er noe jeg virkelig ser fram til og tror kan bli skikkelig bra! Jeg brenner så for dette med psykisk helse, så dette er noe som jeg vil ha som en slags «hobby». Jeg har funnet ut at det er dette jeg vil holde på med, ved siden av min kommende utdannelse og jobb.

Neste uke skal jeg ta opp temaet «Aktiv fokusendring/avledning» og dette ser jeg fram til. Det er viktig å ha ulike hjelpemidler på veien, slik at ting ikke blir like tungt. Det er viktig og ha aktiviteter som holder deg oppe.

I helgen skal vi på hytta til Christian igjen, men før vi drar i morgen skal jeg, mamma, Trond, Christian, mimmi og morfar dra ut å feire eksamenskarakteren min + feiring av mamma (hun har bursdag på søndag). Mamma skal også ha en feiring med hele familien, men vi tenkte å slå det litt sammen nå fordi jeg fikk 6 på eksamen, hihi. Kommer faktisk ikke over det. Det er helt sykt å tenke på. Endelig kan jeg også få til noe. Etter alle de årene jeg har følt meg mislykka, skal jeg endelig få det til litt jeg også. Det må jeg ta vare på!

Og sist men ikke minst, jeg vil ikke være syk for alltid – jeg er ikke syk!

  • Martine-Othelie Almaas

Tankene mine styrer jo nesten ALT!

Søndag 07.01.2018 – Tanker om sommeren 2018

Da er helga snart over og en ny uke nærmer seg. Jeg legger merke til at når jeg ikke går på skole selv, men leser hjemme, går tiden mye fortere enn den gjorde når jeg gikk på skole. Jeg husker at jeg hele tiden følte at ukene aldri ble ferdige og helgene gikk alt for fort. Nå går ukene mine også fort. Jeg har en plan for hver dag, som jeg enda klarer å fullføre veldig bra. Jeg står opp i rett tid, spiser frokost, leser på fagene som planlagt og til slutt er jo dagen over.

En ting som irriterer meg, men som jeg ikke får gjort noe særlig med er at jeg er så utrolig sliten. Pga min ADHD med indre uro og alle de årene jeg har hatt uten medisin, har jeg en del å ta igjen når det gjelder å slappe av. Jeg har brukt mer energi enn de som ikke har det på skole og fritid hele livet, og dette merkes veldig godt nå. Heldigvis har jeg jo funnet en medisin som fungerer veldig godt på konsentrasjonen min, så lesingen går mye lettere enn før. Jeg har nevnt tidligere at det jeg synes er litt kjipt, er at medisinen ikke tar all den uroen jeg har i kroppen. På kveldstid når medisinen går ut, kan jeg være helt utslitt (som om jeg har vært på en hard treningsøkt) og samtidig ha en skikkelig indre motor som ikke vil ta slutt. Jeg klarer jo selvfølgelig ikke å gjøre noe når kroppen er så utmattet. Så en litt mer konkret forklaring her er at hodet vil mye og kroppen klarer ingenting. Jeg har jo vært flink til å gå litt turer igjen nå, og nå skal vi jo flytte snart og da blir det jo endelig litt trening på treningsstudio.

En ting som jeg driter fullstendig i, er nyttårsforsett. Det er noe stort tull alt sammen. Jeg har prøvd dette i mange nok år og har hvert år møtt på en smell. Jeg vil heller ta ting som det kommer. Det at jeg er sliten, slapp og lei, må jeg prøve å endre på. Jeg må hvile når kroppen trenger det, også må jeg bare prøve å gjøre ting så godt jeg kan og akseptere at det er bra nok.

Jeg må også lære meg å godta meg selv. Jeg må lære meg at jeg er bra nok. Jeg sliter sånn med negative tanker om meg selv, og dette er jeg så dritt lei av. Jeg er lei av at tankene mine skal få styre alt jeg gjør. På sommeren tørr jeg ikke bade med hvem som helst, fordi jeg ikke liker utseende mitt.. hva slags tull er det egentlig? skal ikke jeg også få bade like mye som alle andre? Jeg blir så forbanna på meg selv når jeg alltid skal tenke på hva alle andre tenker. Noen som kjenner seg igjen?

Jeg er så lei av at jeg ikke «skal få lov» til å gjøre ting jeg elsker. I juni skal jeg, Christian og foreldrene til Thailand på ferie og det er noe jeg virkelig gleder meg utrolig mye til, men jeg gruer meg også utrolig mye. Hvorfor gruer jeg meg? det er rett og slett fordi jeg skal gå i bikini, shorts og rett og slett i sommerklær. Hvorfor skal jeg grue meg til noe som er så normalt? det er normalt å gå i bikini på stranden, det er normalt å bruke shorts når det er varmt og sommerklær må jeg jo bruke på sommeren. Alt dette sier jo seg selv. Men hvorfor skal tankene mine få styre alt jeg skal gjøre? Hvorfor skal jeg alltid bekymre meg?!

Hvorfor kan jeg ikke klare å like meg selv? Jeg er ikke en av de tynneste jentene, jeg har former, jeg har litt ekstra på kroppen, men hvorfor skal dette ødelegge så mye for meg? Hvorfor kan jeg ikke godta meg selv som jeg er? Jeg vil jo selvfølgelig ikke drite i alt, men det å godta at jeg er som jeg er akkurat nå.

Jeg er formfull, jeg har litt ekstra, jeg er kanskje ikke perfekt.. men hva er egentlig perfekt? kan noen forklare meg det?

Et mål jeg skal og bør ha til sommeren, er jo at jeg må lære å godta meg selv som den jeg er. Jeg var på behandling denne uka og siden jeg har slitt en del med mat i det siste, må jeg først få en god balanse på alt jeg gjør før jeg i det hele tatt kan snakke om å gå ned i vekt. Det viktigste jeg må gjøre er å få en fin og bra balanse, trene litt og fokusere på det jeg skal gjøre – nemlig ta to eksamener i mai og å klare å gjennomføre alt.

Det er jo ikke rart ungdom i dag sliter! Det er så utrolig stort press på hvordan vi skal se ut, hvor flinke vi skal være på skolen og ikke minst skal vi prestere 100% i vennegjengen + på sosiale medier. Hvorfor må det alltid være sånn? hvorfor må vi hete «generasjon prestasjon»? Alt dette er jo bare tull! Det er så teit at alt skal handle om hvor bra vi skal være. Kan vi ikke like oss selv for dem vi er? kan vi ikke gjøre så godt vi kan på skolen, i vennegjengen og generelt, og at dette skal være BRA NOK!?

I sommer når jeg var i Barcelona hadde jeg det utrolig bra, men samtidig var det grusomt å ha på seg bikini. Når jeg sitter her å skriver alt dette, kjenner jeg at jeg blir forbanna på at jeg i det hele tatt klarer å tenke så mye stygt om meg selv. Hvorfor skal jeg rakke ned på meg selv! Det er meg selv som ødelegger for meg selv. Jeg blir så lei meg, skuffa, sint og irritert på meg selv fordi jeg ikke skal la meg ha det like gøy som jeg kunne hatt det, hvis jeg hadde godtatt meg selv for den jeg er.

Hvordan skal jeg lære meg å like meg selv bedre? Hvordan skal jeg klare å gi litt mer F*EN?

Nytt mål for meg er å like meg selv for den jeg er. Det er et stort mål, som jeg sikkert vil bruke lang tid på å få til, men jeg skal IKKE GI OPP! Kropp er kropp, uansett hvordan den ser ut. Alle har jo kropper og alle er forskjellige, jeg må godta at jeg er som jeg er og jeg vil virkelig like meg selv. Jeg tror at hvis jeg lærer meg alt dette, vil jeg få det mye bedre med meg selv også.

Noen som har erfaring med veien til å like seg selv?

  • Martine-Othelie Almaas

Må prøve å tenke positivt

Jeg har tidligere fortalt dere litt angående de snapchatkontoene jeg er fast vlogger på. Jeg fikk vite i juleferien at de faste på Psyktærlig ville ha meg som fast vlogger hos de hver tirsdag og det takket jeg jo selvfølgelig ja til. Jeg opplevde jula som veldig fin og bra, helt til alt skulle komme tilbake til hverdagen igjen. Jeg utfordra tankene mine hver dag og det gjør jeg enda, men jeg ble selvfølgelig ikke noe bedre av den dårlige perioden jeg ennå er i. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan; jeg står opp, dusjer, spiser frokost, drar på eventuelle avtaler jeg har hver dag, leser på fagene mine, prøver å være den beste hundeeieren jeg kan være og i tillegg passer på at jeg får en god balanse med litt mosjon og hvile, jeg skal også være kjæreste, datter, familiemedlem, en god venn og støttespiller for folk som trenger meg.

Jeg har i dag vært ute på en tur for å komme meg ut i frisk luft og for å røre kroppen, det var godt men tungt. Jeg kjenner jeg egentlig bare vil legge meg i dvale og sove til sommeren kommer, noe jeg vet vil gjøre ting verre.

Som dere ser, må jeg prøve å ha litt humor i hverdagen min som er tung (det fungerer noen ganger). Jeg må prøve å ikke si for mye om hvordan jeg har det til de rundt meg, fordi jeg er redd for at folk skal ta meg som en som alltid «klager» og det vil jeg ikke være. Jeg prøver å se det positive i hverdagen i stort sett alt jeg gjør, prøver å planlegge ting for å ha noe å glede meg til og prøver å ikke tenke så mye på det som er tungt (noe som er lettere sagt enn gjort).

I dag har jeg også lest en del på fagene jeg tar og jeg har faktisk bestilt time til meg og Christian på vaksinekontoret her i Trondheim, til vi skal til Thailand i juni (noe jeg virkelig kan se fram til). Det som holder meg oppe er at jeg har veldig fine folk rundt meg som jeg vet bare vil mitt eget beste. Tusen takk til alle dere jeg har rundt meg og som støtter meg, dere er best.

I morgen skal jeg på behandling hos Nidaros DPS og etter det skal jeg gå tur sammen med Maren (en av mine beste venner). I helga skal jeg bare slappe av og virkelig prøve å hvile ordentlig ut. Jeg hadde også min første faste dag hos Psyktærlig nå på tirsdag og det gikk jo veldig bra, hadde også min faste dag i går (onsdag) hos Psykmagasinets Snapchat og det gikk også veldig bra. Det er så gøy når dere følgere virkelig engasjerer dere og at dere faktisk vil støtte meg ved å skrive fine ting, komme med råd og erfaringer som jeg kan dele med alle andre. Det at dere skriver så mye fint, gjør at jeg vil stå på enda mer, tusen takk til alle dere! Følg gjerne Psyktærlig (psyktaerlig på snap) og Psykmagasinet på Snapchat!

Hvis det blir litt dårlig med skriving nå i helga, er det fordi jeg rett og slett trenger hvile. Jeg er veldig sliten nå for tiden og jeg vet dessverre ikke hvor lenge dette vil vare, men jeg skal prøve så godt jeg kan å være til stede og informere dere. Det å ha en dårlig og depressiv periode er utrolig tungt, men en ting jeg alltid skal gjøre, er å prøve å tenke positivt. Jeg må fokusere på det jeg får til og ikke på det jeg ikke får til. Jeg er bra nok! kanskje jeg ikke klarer alt jeg hadde tenkt en dag, men jeg klarer hvertfall noe.

Vi skal snart begynne flytteprosessen også. Mamma og forloveden Trond har bygget et hus på Levanger som vi snart har hatt i 3 år, men pga min situasjon har mamma vært så snill å beholde leiligheten vi har i Trondheim. Nå vil en epoke i livet mitt snart være over, jeg skal flytte og forhåpentligvis starte med studier på Levanger til høsten. En ting jeg gleder meg til ved å flytte, er at jeg endelig da skal begynne på treningsstudio der (er ikke et nyttårsforsett). Jeg har jo trent en del tidligere, i det siste har jeg fokusert på å gå turer (noe jeg vet er bedre enn ingenting). Jeg skal starte rolig, slik at jeg ikke går på en ny smell. Det er viktig å finne en balanse i livet, og dette må jobbes hardt med.

Snart skal vi flytte, og da blir vi en familie på 6 personer. Det er noe jeg både gleder meg til og gruer meg litt til. Jeg er utrolig glad i alle de jeg skal bo med (Trond, Maria, Mats, Lisa og mamma), men det blir så rart å gå fra å være 2 personer til 6 personer. Jeg har alltid levd et liv alene med mamma, så dette kan bli rart, men sikkert godt også. Vi har jo vært på besøk osv hos de, men har aldri bodd sammen med noen andre på fulltid. Jeg gleder meg også til å få et større hus å være i. En ting som må tilvennes, er at jeg nesten aldri vil være helt alene i huset. I et hus med alle oss som bor der, vil gjøre at jeg ikke får være helt alene, noe jeg er veldig vant med. Er det noe jeg kommer til å savne, så er det det tror jeg. Jeg er en person som trenger å kunne være alene, ha huset for meg selv og virkelig bare nyte det å være litt alene. Jeg har jo mitt eget soverom, men dette blir ikke helt det samme. Men jeg skal fokusere på at dette vil bli bra, selv om det kan bli litt rart og uvant i starten. Jeg tror dette egentlig blir bra, er bare så annerledes for meg.

Noen som har erfaring med å flytte? Hvordan var dette for deg/dere, og hva gjorde du/dere for at ting skulle bli best mulig?

Misforstå meg ikke! Jeg gleder meg veldig også altså, det blir nok veldig hyggelig også. Jeg er utrolig glad for at mamma har en så bra mann i livet sitt, jeg kunne ikke drømt om noen andre for mamma enn Trond. Jeg har også veldig god kontakt med mine stesøsken, så dette blir ikke noe problem. Det handler ikke om de, men om meg.

Jeg må prøve å tenke positivt, i alt det negative. Jeg vet at jeg egentlig har det veldig bra og at alle kan slite litt innimellom, så jeg må bare lytte til kroppen og jeg må heller tenke at ting snart vil ordne seg og vil bli bra.

Hva gjør du for at en dag/periode skal bli best mulig?

  • Martine-Othelie Almaas

Tanker og følelser kan ikke gjøre deg noe, men det er hva du velger å gjøre med de.

Kapittel 5 – Utfordre, del 1

STEPPS er varemerket for: Nancee Blum, Norm Bartels, Don St. John og Bruce Pfohl. Dette er andre utgaven av STEPPS-behandlingsmanualen. Jeg har fått tillatelse fra min behandler å dele litt stoff fra denne permen. Det er viktig at dere lesere forstår og vet at jeg (Martine-Othelie) ikke er en behandler og at alt jeg nevner av eksempler er mine eller fra permen. Det er ikke alt av skjema og tankefeller som finnes som er med i denne permen, og jeg vil framover ta fram alt av eksempler, skjema, tankefeller og utfordringer som er aktuelle for meg.

Uten forandring, blir det heller ingen forandring.

Fortsettelse på selvbiografi i fem korte kapitler, av Portia Nelson

Kapittel en (distansere og observere)

«Jeg går nedover gaten, det er et dypt hull i fortauet. Jeg faller ned i det. Jeg mister alt håp… jeg er håpløs. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Det tar en evighet å finne en vei ut.»

Kapittel to (beskrive/kommunisere)

«Jeg går nedover den samme gaten, det er et dypt hull i fortauet. Jeg later som jeg ikke ser det. Jeg faller ned i det igjen. Jeg fatter ikke at jeg er her igjen. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Det tar fremdeles lang til å finne veien ut.»

Kapittel tre (utfordre)

«Jeg går nedover den samme gaten. Det er et dypt hull i fortauet. Jeg ser at det er der. Jeg faller fremdeles ned i det… det er en vane… men øynene mine er åpne. Jeg vet hvor jeg er. Jeg kan gjøre noe med det. Jeg finner raskt veien ut.»

Du vet at du bruker ferdigheten utfordre når

  • Du klarer å skille mellom tanker og atferd.
  • Du blir mindre perfeksjonist.
  • Du setter hendelser og følelser i livet ditt i perspektiv.
  • Du blir mer selvstendig og sammenligner deg mindre med andre.
  • Du tillater deg selv og feile og lærer av dine feil.
  • Du utfordrer negative tanker og tankefeller.
  • Du kan være glad i deg selv og godta deg selv.
  • Du velger å se ting i nyanser av grått og ikke svart-hvit (enten eller).
  • Du godtar at livet ikke alltid er rettferdig.
  • Du ser hva som kan være positivt ved deg selv og livet, heller enn å dvele ved det negative.

Det å utfordre tanker er virkelig ikke lett. Det er ofte veldig lett å misforstå og tro hva andre tenker (dette er feil). Det er viktig å forklare seg godt, slik at personer rundt deg ikke kan misforstå det du sier. Folk som er mer følsomme enn andre, kan lett misforstå og tro noe annet enn det som egentlig er fakta. Det er også viktig at hvis du mistolker noe eller ikke helt forstår hva andre mener, så spørr og si ifra at du ikke skjønner hva de sier eller mener. Det er også noen spørsmål i STEPPS-permen som jeg synes er veldig fine å stille seg selv i situasjoner der de dumme tankene kommer:

  • Hvilke bevis har jeg for at det jeg tenker er sant?
  • Har jeg noen tidligere erfaringer som motsier denne tanken jeg har?
  • Hva ville jeg sagt til en venn hvis han eller hun hadde denne tanken?
  • Hvis jeg hadde spurt 100 personer om de tror på den tanken jeg har, hva ville de si?
  • Hjelper denne tanken meg?
  • Kan jeg tenke annerledes om dette når jeg ikke føler meg slik som nå?
  • Når jeg følte meg slik tidligere, hva hjalp det å tanke på da?
  • Gir jeg meg skylden for noe jeg ikke har full kontroll over?

Etter dette er det viktig å beskrive! skriv ned tankene dine og presenter de gjerne for noen du stoler på og spør hva de tenker om deg og dine tanker. Tenker denne personen det samme som deg? klarer du å utfordre tankene du har? Jeg vet at det alltid finnes måter å utfordre tanker på, hvis du selv sliter med dette så spør noen som er i nærheten eller noen som du stoler på.

Det er også viktig å lytte! lytt til tilbakemeldingen du får, selv om den nødvendigvis ikke samsvarer med det du tenker, så lytt.

Til slutt, si ja til å prøve! si ja til å utfordre de negative tankene du har når folk ber deg om det. Selv om du er i dårlig humør eller tenker at alt er dritt, utfordre!

Noen tanker kan virke skumle, noen teite og noen kan du gjerne bli forbanna på, men det er bare tanker. Tanker og følelser kan ikke gjøre deg noe, det er hva du velger å gjøre med de. Hvis du sliter med å utfordre tanker, få noen til å hjelpe deg da vel. Det er alltid noen som kan hjelpe deg. Hvis du ikke tør å spørre noen du kjenner, spør meg eller snakk med en chatte-tjeneste som er på nettet, eller ring noen. Det viktigste er at du klarer å komme deg ut av et negativt tankemønster. Neste kapittel/tema jeg skal presentere blir fortsettelse på dette her, med å utfordre. Det er svært vanskelig å utfordre tanker, fordi de tar som regel så stor plass og det gjør alt så komplisert og svært utfordrende.

UTFORDRE!

Tanker og følelser kan ikke gjøre deg noe, men det er hva du velger å gjøre med de.

  • Martine-Othelie Almaas

Overgangen fra 2017 til 2018 – mye har skjedd

Da har det blitt 01.01.2018, mandag og jeg sitter nå litt «hangover» fra gårsdagens festligheter her å skriver. Siden siste innlegg har det skjedd en del. Som jeg skrev sist dro vi til Leksvik på besøk til mimmi, morfar og tante Eva og det var kjempekoselig. Det var godt å dra til en plass jeg vet jeg delvis klarer å slappe av. Som dere alle vet har jeg jo en konstant indre uro i kroppen, som ADHD-medisinen min ikke klarer å ta. Det er ganske slitsomt, fordi jeg blir veldig utmattet av denne indre motoren som går hele tiden.

Jeg tok noen bilder også 1.juledag, etter jeg skrev det forrige innlegget. Det var en utrolig hyggelig kveld og jeg kjenner jeg er så utrolig glad for alt og alle jeg har, og det at jeg vet at det er mange der ute som ikke har noe eller noen, gjør vondt, sårer meg og gjør meg mer bevisst på å være glad for det og de jeg har.

Etter de første dagene på Levanger og i Leksvik etter julaften, ble det 5 juledagsfest på Hell/Lånke hvor Christian bor. Vi har også prøvd å slappe av litt mellom de to festene vi har hatt, fordi det lett kan bli for mye. Jeg legger merke til at det var mer enn nok med to fester i jula. Det har skjedd mye, men samtidig har jeg fokusert på å prøve å slappe av mellom slagene. Nyttårsaften ble først feira hjemme på Levanger med familien og Christian, også kjørte vi hjem til Christian fordi vi skulle få venner på besøk i går kveld. De siste som var her dro i 3-4 tiden i natt, så det ble veldig sent men det var utrolig gøy.

En ting som er litt morsomt men godt, er at vi i familien vår (til mamma) alltid bruker potetgull til brunsausmat, haha. Vi må alltid ha det og det har slått an i flere familier etter oss, haha. Dette er noe dere også kan prøve, det er ikke ofte vi spiser brunsausmat så når vi først gjør det må vi ha saltpotetgull eller salt og pepper.

Nedenfor får dere en fortsettelse på bildene fra nyttårsaften.

Jeg håper alle dere har hatt en strålende juleferie og nyttårsfeiring, uansett hvilken situasjon du/dere er i. Det har vært en utrolig fin jul med familie, venner og kjæreste, god mat, pakker, julepynt, julemusikk og kos. Jeg har lært og ikke minst fokusere mer på at jeg skal ta vare på de små øyeblikkene i livet mitt og det å nyte hver eneste dag jeg har. Jeg vet aldri hvor lenge jeg vil være her på jorda, og det er en enda bedre grunn til å ta vare på hver dag som går. Det å glede seg over de små tingene i hverdagen er så utrolig viktig.

Som dere også vet var jeg veldig spent på hvordan nyttårsaften med Hera (hunden min) ble. Jeg hadde jo kjøpt inn et angstdempende halsbånd som vi skulle prøve, men det funka ikke i det hele tatt. Hera ble livredd etter første skudd i 17-tiden i går og siden det gjemte hun seg nede på badet i «kjelleren». Jeg fikk så dårlig samvittighet når jeg måtte dra fra henne i går når jeg skulle på fest, men jeg visste at mamma og de andre i familien ville passe godt på henne.

I morgen blir det nytt tema her på nettsiden min, og det blir i tillegg et innlegg om Snapchat også. 4. juledag fikk jeg en melding på Facebook av de som er faste vloggere på Psyktærlig (brukernavn – psyktaerlig) om at hvis jeg var interessert i å bli fast vlogger hos de hver tirsdag, var plassen min. Jeg ble kjempeglad for denne nyheten. Jeg vlogger jo allerede på Psykmagasinet hver onsdag, så nå blir det tirsdager på Psyktærlig og onsdager på Psykmagasinet. Jeg vil derfor endre litt i planen på temaene her på bloggen/nettsiden min. Jeg studerer jo også ved siden av alt dette, så derfor må jeg roe ned og balansere litt på alt. Jeg er jo også representant for MHU Trøndelag, så må bare høre på kroppen og finne en fin balanse slik at jeg klarer alt. Derfor vil jeg dele opp et og et tema over 2 uker her på bloggen (hvis ikke temaet er kort da). Håper dere forstår hva jeg mener med dette, hovedpoenget er jo at det blir skriving her hver uke men ikke hele tiden. Jeg håper jo å kan følge den planen jeg allerede har, men dere vet jo at dette er en nettside der jeg skriver om mine oppturer og nedturer og at dette ikke er en jobb. Det er også mye informasjon i hvert tema, og det er mange som ikke rekker å lese alt hele tiden, så jeg tror dette kan bli en bra balanse for dere alle + meg selv. Gjerne følg meg på tirsdager og onsdager på snapchatkontoene (psyktaerlig og psykmagasinet).

Hvordan har din jul vært? Har du noen dårlige eller gode opplevelser med jula?

  • Martine-Othelie Almaas

En dårlig periode i jula kan snues

Hei alle sammen og god jul. Da er det første juledag eller en vanlig mandag for mange også. Da er julaften og søndagen også over. Håper så mange som mulig klarte å kose seg ut fra sin egen situasjon. Det er mange som elsker jula (som jeg), noen er nøytrale og noen misliker den sterkt. Jeg håper uansett at alle prøver å gjøre ting så bra som mulig, uansett om dere liker jula eller ikke.

Jeg har som sikkert de fleste vet en veldig tung og dårlig periode psykisk nå, men det som er viktig for meg er å ta en dag av gangen og ikke snakke så mye om dette. Det er også viktig å ta pauser gjennom dagen, kanskje sove litt? Det viktigste er å lytte til kroppen. Hvis jeg vet jeg skal noe på kvelden f.eks, bruker jeg hele dagen for å lade opp til kvelden. I går var en kjempefin dag/kveld, men ble også veldig sliten. Men det er veldig mange som blir slitne av å være med mange folk over lengre tid, og jeg er en av disse. Det jeg gjør, er å ikke fokusere så mye på det. Jeg tenker ofte på hvor bra jeg har det og hvor heldig jeg er som faktisk har en familie og venner rundt meg.

I går spiste vi pinnekjøtt til middag også hadde svigermor laget karamellpudding som var helt himmelsk. Etter vi hadde spist satte vi oss i stua for litt kaffekos som min farmor pleide å si, haha. Farmor og farfar har jeg jo vist dere grava til tidligere her på nettsiden. I disse dager, savner jeg de veldig. Derfor liker jeg å bruke kaffekos i stedet for kaffe og julekaker. Kanskje litt rar, haha. Farmor betydde utrolig mye for meg, så hun må også være med på en måte. Farfar var jo selvfølgelig også viktig for meg. Onkel Nils som var mannen til tante Eva hadde vi også med i tankene i går. Savner de alle veldig.

Jeg var også så heldig å fikk akkurat det jeg ønsket meg til jul. Jeg er jo veldig musikalsk og elsker musikk, de som kjenner meg vet at rundt meg er det stort sett bare musikk som gjelder. Jeg hadde da ønsket meg en høyttaler fra mamma og pappa, og den fikk jeg. Tusen takk mamma og pappa. Fikk også nye slalomski fra Trond, mimmi og morfar. Av Christian fikk jeg mitt etterlengtede kamerastativ + fjernkontroll. Fikk også mange andre fine gaver, tusen takk alle sammen!

Når jeg sitter på julaften og får alle disse gavene, blir jeg også litt sint på meg selv i ettertid fordi jeg vet det er så mange som ikke får noen ting. Men jeg kan ikke tenke sånn heller, men det er viktig å ha det i bakhodet. Vi må ikke ta ting for gitt.

De jeg tilbrakte kvelden i går med, var mamma, Trond (stefar), mimmi, morfar, tante Eva og selvfølgelig Hera. Jeg er veldig glad i de og de betyr mye for meg alle sammen. Jeg er så takknemlig for den familien jeg har og igjen, tusen takk for alt dere gir av kjærlighet og omsorg til meg og alle andre rundt dere.

Hera har også begynt på et angstdempende halsbånd som hun må bruke nå fram til nyttårsaften, fordi hun er så redd. Jeg håper virkelig at det fungerer. Hera hater nyttårsaften, hun blir så redd at hun flykter til kjelleren her i huset. Vi har bestemt oss for å kanskje lage en koselig krok til henne inne på badet nede i kjelleren, som hun kan bruke hvis hun vil ned. Noen som har noe erfaring fra dette tidligere? eller har noen av dere tips til hva vi kan gjøre?

I dag skal hele «kjernefamilien» her samles. Det blir da middag med mamma, Trond, Maria, Mats, Lisa (mine stesøsken), kjæresten til Maria (Petter) og Christian (min kjæreste). I morgen blir det middag hos besteforeldrene til Christian. Christian skal jobbe i jula, så jeg, mamma og Trond drar da til Leksvik 3.juledag der mimmi, morfar og tante Eva bor. 5 juledag blir det julefest med venner og det samme blir det på nyttårsaften. Nyttårsaften blir det middag her på Levanger, før jeg og Christian kjører til Hell (der Christian bor) for å feire det nye året med venner.

Håper alle får en så fin jul som mulig og husk, lytt til kroppen. Det er viktig med pauser i alt stresset også. En dårlig dag eller periode i jula kan også snues!

Husk, hvis noen trenger å snakke med noen så kan dere ta kontakt med meg her inne eller på facebooksiden til denne nettsiden. Det finnes også mange nettforum og telefonnummer dere kan ringe til hvis det blir krise. Her kan dere finne noen. Jeg er også på Snapchaten til Psykmagasinet på onsdag, som vanlig (hvis noen vil snakke der). Brukernavn på Snapchat er; Psykmagasinet.

  • Martine-Othelie Almaas

Hva er en følelse?

Kapittel 4 – beskrive/kommunisere, fortsettelse på del 1

STEPPS er varemerket for: Nancee Blum, Norm Bartels, Don St. John og Bruce Pfohl. Dette er andre utgaven av STEPPS-behandlingsmanualen. Jeg har fått tillatelse fra min behandler å dele litt stoff fra denne permen. Det er viktig at dere lesere forstår og vet at jeg (Martine-Othelie) ikke er en behandler og at alt jeg nevner av eksempler er mine eller fra permen. Det er ikke alt av skjema og tankefeller som finnes som er med i denne permen, og jeg vil framover ta fram alt av eksempler, skjema, tankefeller og utfordringer som er aktuelle for meg.

Hva er egentlig en følelse?

En følelse er en indre fornemmelse som oppstår som en automatisk respons på en mental eller fysisk hendelse, enten det er inni oss eller utenfor oss. Følelser velger vi ikke, og de kan derfor ikke være «riktige» eller feile. Det vi velger å gjøre som respons på følelsene våre kan imidlertid ha negative eller positive konsekvenser.

Hvordan vet du om det er en følelse?

  • Hvis du setter inn «jeg tenker» eller «jeg tror» i stedet for «jeg føler», og det fortsatt gir mening, er det en tanke/tolkning. F.eks. «jeg føler at hun er sint på meg». Dette kan byttes ut med «jeg tror hun er sint på meg», og er egentlig en tolkning.
  • Dersom ordet «føler» etterfølges av ordet «som» kan det være en tanke/tolkning. F.eks. «det føles som at du tar feil».
  • Dersom det følges av ordet «for»; f.eks. «Jeg føler for å gå på kino», blir følelsen ikke identifisert. Det kan hende jeg føler meg interessert og virkelig vil se den filmen, eller det kan hende jeg føler kjedsomhet og bare vil komme meg ut.
  • Dersom ordet «føler» etterfølges av «at» er det ikke en følelse, det er en mening eller en tanke. F.eks. «Jeg føler at du behandler meg på en dårlig måte».
  • Hvis du kan erstatte «føler» med «er», og det fortsatt gir mening, er det en følelse. F.eks. «Jeg føler meg veldig bra». «Jeg er bra».

Måter å beskrive følelser på

  • Fysiske fornemmelser
    • Varm
    • Kald
    • Skjelvende
    • Svett
    • rødmende
  • Farger
    • Isblått
    • gressgrønt
    • rødhett
    • solgult
    • kjedelig grått
    • sint som svart
  • Sanser
    • Smak – bittert, surt, søtt, ekkelt.
    • Lukt – kvalmende, behagelig, kjent lukt.
    • Syn – farger, utsikter.
    • Berøring – glatt, humpete, varm.
    • Hørsel – bråkete, stille, dempet, forstyrrende.
    • Musikk – pop, klassisk, R&B, rap.
  • Felles opplevelser i fortiden
    • En koselig tur
    • Ferieminner
  • Intensitet – f.eks. «hvor glad er du?» og følg kjelemodellen; er du i kjele 1, 2, 3, 4 eller 5 med de ulike følelsene?
    • Svakt – «Jeg gråter ikke lenger.»
    • Middels – «Jeg smiler.»
    • Sterkt – «Jeg er ekstatisk.»

Nå skal jeg vise dere hvordan jeg beskrev noen av de ulike følelsene vi mennesker kan ha. Vi hadde da et ark som vi skulle gjøre akkurat som jeg har beskrevet ovenfor. Dette er jo skrevet for nesten 2 år siden, så er veldig rart å se tilbake på nå. Hvordan jeg tenkte på den tiden og hvordan jeg løste ulike hendelser. Hvordan jeg beskrev de ulike følelsene.

Vi fikk også et ark med mange følelsesord som vi kunne bruke hvis vi synes det ble for vanskelig å vite hva vi egentlig følte noen ganger. Håper dere klarer å se alle ordene da.

Vi skulle også prøve å lage oss et ark der vi kunne lime inn alt vi ville, men det skulle være ting som gjorde at vi slappa av. Det skulle være et sted hvor jeg hadde det behagelig og kunne kjenne roen. Rett og slett en slags avslapningsøvelse.

Jordbær valgte jeg fordi jeg elsker jordbær og det minner meg om sommer og sol. Kjæresteparet er fordi jeg elsker Christian og er veldig takknemlig for at jeg har han. Hundene er jo fordi jeg elsker hunder og dyr. Lys og peis er fordi flammer og lyden av bål gjør meg rolig. Bilen er fordi når jeg har det vanskelig er det å kjøre bil en måte jeg klarer å roe ned på, jeg kan enten kjøre selv eller la noen andre kjøre. Bare det å sitte i bilen, høre på musikk og bare se på omgivelsene og veien gjør at jeg kobler ut fra alle problemene jeg har. Dettee med sjøen og bilde med stolen/gresset osv, gjør at det minner meg om sommer og en rolig plass. Lyden av sjø og vann gjør meg også veldig rolig.

Dette er noe dere lesere også kan gjøre. Dere kan hente mange blader der dere kan klippe ut hva som helst. Dette er også en avslapningsøvelse i seg selv, det å bare sitte i ro med rolig musikk og klippe og lime. Det blir også litt tilbake til det temaet jeg gikk igjennom forrige uke, det å distansere seg og gjøre noe du liker.

Til slutt vil jeg bare ønske dere alle en riktig god jul. Det blir litt skriving her i jula også, men jeg venter til etter nyttår med del to av beskrive/kommunisere. Dette er fordi det er mange som er opptatt i jula og ikke har så mye tid til å lese så mye som ellers. Det bilde som er nedenfor er mitt nye bakgrunnsbilde på mobilen min og det er noe av det jeg snakket om på snapchaten til Psykmagasinet i går. Jeg fikk en utfordring av min psykomotoriske behandler i går. Jeg skal hele jula, gå sakte. Jeg skal skynde meg sakte. Jeg er vant til å gå fort uansett hvor jeg skal, fordi dette er et innøvd mønster. Jeg skal nå prøve å bryte dette mønsteret, slik at rygg, nakke og skuldre kanskje blir litt bedre.

God jul alle sammen! Husk å slappe av også, ikke stress. Jula er også alle sin høytid og derfor skal vi alle nyte den. Hvis det er noen av dere som føler dere ensomme eller trenger noen å prate med, er vi også tilgjengelige på snapchaten i jula. Det finnes jo også steder man kan dra eller ringe til hvis det blir for ille.

  • Martine-Othelie Almaas

Hvordan få slutt på en «storm» av følelser og tanker?

Kapittel 4 – Beskrive/kommunisere del 1

STEPPS er varemerket for: Nancee Blum, Norm Bartels, Don St. John og Bruce Pfohl. Dette er andre utgaven av STEPPS-behandlingsmanualen. Jeg har fått tillatelse fra min behandler å dele litt stoff fra denne permen. Det er viktig at dere lesere forstår og vet at jeg (Martine-Othelie) ikke er en behandler og at alt jeg nevner av eksempler er mine eller fra permen. Det er ikke alt av skjema og tankefeller som finnes som er med i denne permen, og jeg vil framover ta fram alt av eksempler, skjema, tankefeller og utfordringer som er aktuelle for meg.

Du vet at du bruker ferdigheten beskrive/kommunisere når

  • Du er villig til å akseptere alle følelsene dine, uansett om de kan oppleves som negative eller positive (som sinne, tristhet eller glede).
  • Du kan benevne følelsene, uten å bli involvert i hva følelsene eller tankene inneholder.
  • Du vet at følelsene dine er gyldige selv om tankene dine kan være fordreide.
  • Du ikke dømmer følelsene dine. Følelser er verken gode eller dårlige, de er bare en slags informasjon som blir gitt.
  • Du begynner å legge merke til tilbakevendende «tema» (som sinne, bekymring) i tankene dine.

Fortsettelse på selvbiografi i fem korte kapitler, av Portia Nelson

Kapittel en (distansere og observere)

«Jeg går nedover gaten, det er et dypt hull i fortauet. Jeg faller ned i det. Jeg mister alt håp… jeg er håpløs. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Det tar en evighet å finne en vei ut.»

Kapittel to (beskrive/kommunisere)

«Jeg går nedover den samme gaten, det er et dypt hull i fortauet. Jeg later som jeg ikke ser det. Jeg faller ned i det igjen. Jeg fatter ikke at jeg er her igjen. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Det tar fremdeles lang til å finne veien ut.»

Når du er midt i en «tornado» av tanker og følelser kan det være utrolig vanskelig å kommunisere med deg selv og andre. Denne stormen kan være vanskelig å sette ord på. Dette kan være å beskrive alt det du føler og tenker. Du kan her ende opp med å føle deg alene. Du kan begynne å hate deg selv og følelsene dine. Du kan klandre både deg selv og andre for det som skjer. Det at du klandrer deg selv eller andre kan gjøre at «tornadoen» vokser. Du kan føle at du ikke får stoppet denne tornadoen uten å f.eks. bli rasende, kaste ting, skrike, løpe, slå, stikke av, selvskade eller prøve å ta livet ditt (som da er siste utvei for mange).

I dette kapittelet skal vi lære oss å kunne kommunisere og beskrive det som skjer med deg selv og/eller med andre. Det beste du kan gjøre for å kommunisere på en best mulig måte, er å sette ord på/benevne det du legger merke til. Du kan sortere det du føler og legger merke til, i ulike kategorier (som sinne, engstelse, katastrofetanker osv). Ofte gjør vi mennesker den feilen at vi vurderer og dømmer følelsene våre som positive eller negative. Du kan si at å være trist er en negativ følelse og du kan da f.eks. oppleve vansker med å kontakte andre når du er lei deg, fordi du føler en skam når det gjelder denne følelsen.

Emosjoner er rett og slett informasjon og hvordan vi reagerer inne i oss. De kan føles gode eller mindre gode, men det betyr ikke at de er dårlige følelser. Emosjoner gir oss en mulighet til å ta tak i det som skjer inne i oss selv, og beskrive dette for andre og deg selv. Sett ord på følelser!

Personer med BPF eller som sliter med denne problematikken trenger å distansere seg og beskrive/kommunisere det som skjer inne i dem selv og rundt dem for å meste dette. Dette krever at du lærer å:

  • Holde deg unna innholdet (det du mener situasjonen eller hendelsen dreier seg om).
  • Distanserer deg
  • Beskriver/kommuniserer hvor BPF eller denne problematikken tar deg i denne episoden/hendelsen.

I likhet med følelser er også tanker bare tanker, de gjør deg ikke til en slem eller snill person. De gjør deg til et menneske. Når du kan beskrive og kommunisere tankene dine, kan du unngå å bli fanget av «stormen».

Du bør også beskrive hvordan det kjennes ut i kroppen når tankene og stormen kommer. Er du varm eller kald? Svett i hendene eller på hele kroppen? klump i magen/halsen? Beskriv de fysiske fornemmelsene.

Vanlige fysiske fornemmelser jeg har opplevd og opplever ofte når stormen kommer er:

  • Mageproblemer
  • «Sommerfugler i magen»
  • Oppblåsthet
  • Halsbrann
  • Problemer med å svelge
  • Endret matlyst
  • Hodepine
  • Føler meg slapp
  • Føler meg svak
  • Stramme eller anspente muskler
  • Stivhet
  • Stram kjeve
  • Frysninger
  • Svetting
  • Tranghet i brystet
  • Rask hjerterytme
  • Bankende hjerte

Det finnes mange flere fysiske fornemmelser, men dere må tenke på hva som skjer i kroppen deres når en liten eller stor «storm» kommer. En storm er da mange tanker og følelser som gjør at du f.eks. blir sint, lei deg, skuffa osv. Du kan ha kranglet med noen, du føler deg urettferdig behandlet eller noen har såra deg veldig mye.

På torsdag skal jeg snakke mer om hva en følelse er, måter å beskrive de på, jeg skal vise dere det jeg skrev på STEPPS angående hvilke følelsesord og fysiske fornemmelser osv jeg hadde ved ulike følelser. Jeg vil også bruke noe som heter emosjonsintensitetsskalaen. Dette er da rett og slett kjelemodellen som dere kan finne her og her.

Håper dere har lært litt av det jeg nå har skrevet. En konklusjon er at det er viktig å ta et skritt tilbake og beskrive/kommunisere med deg selv og/eller med andre, slik at dette kan lette på trykket inni deg. Det handler ikke om KLAGING! Det er så mange som tror at man klager når man sier hvordan man har det. Du trenger ikke å gå til alle sammen og si at du har det dritt, det er nok at du deler dette med en eller to personer som står deg nær. Dette kan være en fin måte å få råd og veiledning på, slik at du slipper den store «stormen» som kan komme.

Jeg har opplevd mye at jeg holder tanker og følelser inne i kroppen, dette gjorde at jeg utløste en såkalt episode eller «storm». Som jeg har nevnt tidligere er en episode en liten eller stor storm av følelser og tanker som du ikke klarer å kontrollere. Dette kan gjøre at du ikke tenker over det du gjør, og dette kan skade både deg selv og andre. Jeg har opplevd å skyve folk fra meg når «stormen» har kommet, jeg har såret andre og meg selv og dette gjorde livet mitt enda verre. Det er så viktig å tenke over det man sier og gjør før du sier eller gjør det. Husk at alle bare er mennesker og alle mennesker har følelser. Du vil jo egentlig ikke såre de rundt deg? vil du?

Husk å beskrive og kommunisere med deg selv og/eller andre for å «lette på trykket». Dette kan gjøre at du unngår en kommende «storm» eller «tornado».

  • Martine-Othelie Almaas
Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no