Kapittel 2 – skjema

«Det var mye som var galt med meg».

Hei og god tirsdag alle sammen. Da er det en ny uke med nye muligheter. Det har endelig kommet litt snø og det er meldt mer etter hvert. Jeg sitter nå med julemusikk, spillelisten finner dere under. Hjemme hos oss har jeg pyntet juletreet, satt opp julestjerne, pyntet til jul/advent og hengt opp julekuler.

Jeg har igjen tatt fram STEPPS-permen for å virkelig få dere til å forstå at vi faktisk kan få et bedre liv. Det tar bare mye tid, er mye jobb og det vanskeligste som jeg har opplevd, var å jobbe med meg selv. Jeg har gledet meg veldig mye til denne uken, fordi det er et veldig viktig og spennende tema.

STEPPS er varemerket for: Nancee Blum, Norm Bartels, Don St. John og Bruce Pfohl. Dette er andre utgaven av STEPPS-behandlingsmanualen. Jeg har fått tillatelse fra min behandler å dele litt stoff fra denne permen. Det er viktig at dere lesere forstår og vet at jeg (Martine-Othelie) ikke er en behandler og at alt jeg nevner av eksempler er mine eller fra permen. Det er ikke alt av skjema og tankefeller som finnes som er med i denne permen, og jeg vil framover ta fram de som er aktuelle for meg.

Alle vi mennesker har noe som heter skjema i personligheten vår, noen er positive og noen er negative. Når jeg begynte i STEPPS, så hadde jeg utrolig mange negative skjema som ofte ble aktive hos meg. Disse skjemaene ble gjerne aktive når jeg ble sint, lei meg, såret osv. Dette hadde rett og slett med følelsene å gjøre. Så, temaet denne uken er «Skjema».

I uke to ble vi satt på et skjema-spørreskjema, der jeg rett og slett skulle finne ut hvilke negative skjema jeg hadde i min personlighet. Når du har en personlighetsforstyrrelse, er det gjerne litt for mye av de negative skjemaene og skåren på denne testen er da relativt høy. Så hvis du skårer høyt på denne, så har du BPF, haha neida. Det kan jo hende at du har det uten at du er klar over det, men det er jo ingenting å skamme seg over. Vi kan faktisk lære oss å leve med det og vi trenger ikke alltid nevne diagnoser osv. Det viktigste er å se problemene selv og vite at det bare er DU som kan gjøre noe med deg selv. Systemet er der som en støtte, men det er ingen som kan gjøre jobben for deg. Jeg skulle så klart ønske på mitt værste at noen bare kunne endre meg med en gang. Jeg ble enda mer deprimert, når jeg innså at dette ikke kom til å skje. Vi mennesker har faktisk et valg, vil du være sånn som du er? vil du fortsette å ha ustabile forhold til andre? vil du fortsette med å ikke takle følelsene? Vi har faktisk et valg. Vi kan velge å gjøre noe med det, eller bare la være og være den teite personen vi kan være, og kanskje miste folk vi bryr oss om og som betyr mye.

Kilden jeg bruker i alle innleggene mine om nye tema er STEPPS-permen, som jeg har nevnt litt tidligere. I denne står det veldig mye informasjon, det er oppgaver som skal gjøres, ferdigheter vi skulle krysse av og kjeler som skulle skrives.

Hva er et skjema?

Skjema i personligheten former hvordan vi ser på oss selv, andre og verden. Mange dannes allerede i barndommen, når vi først lærer om oss selv, andre og miljøet rundt oss. Skjemaene dannes ut i fra vårt medfødte temperament (personlighetstrekk vi er født med) og våre livserfaringer (i familien, med venner, på skolen og i samfunnet). Alle er forskjellige.

Et eksempel fra permen er; Se for deg en hund som reddes fra en familie hvor den har blitt mishandlet. Hunden har lært at verden er et farlig sted og at den ikke kan stole på mennesker. Selv om hunden kommer til en snill familie vil den ofte fortsette å være redd for menneskene rundt seg. Det den lærte seg tidlig i livet kan få den til å bite, eller stikke av, for å beskytte seg selv.

Når skjemaer er aktivert er det som vi ser verden gjennom et par fargede briller. De farger alt vi ser. Hvis du ikke opplevde noe form for omsorg eller kjærlighet som barn, vil du ofte tenke at ingen kan elske deg, også som voksen. Dette skjemaet kalles emosjonell deprivasjon. Selv om mennesker rundt deg faktisk kan prøve å gi deg kjærlighet og omtanke vil du se etter tegn på at du ikke er elskbar. Du kan blokkere informasjon fra andre som kan tyde på det motsatte, fordi det passer ikke overens med det skjemaet sier deg. Noen kan til og med bli tiltrukket av mennesker som behandler dem stygt, fordi det føles riktig og det passer overens med den måten de ser seg selv og andre på.

Kort fortalt er skjema:

  • Grunnleggende antakelser om oss selv, andre og verden.
  • Kan utløse intense negative emosjoner og selvdestruktiv atferd.
  • Aksepteres uten at vi stiller spørsmål ved dem, de er absolutte og ubetingede.
  • Er selvforsterkende, all ny informasjon tilpasses slik at den styrker skjemaet.
  • Vi er vanligvis ikke bevisst dem.
  • Kan trigges/aktiveres av spesifikke hendelser og situasjoner.
  • Kan ha vært hjelpsomme og nødvendige i barndommen.
  • I voksen alder kan de hjelpe en å overleve, men ikke i å få det bedre.
  • Vedvarer til man bestemmer seg for å utfordre dem, som regel i terapi.

Skjema er ofte kalt automatiske negative tanker. Mange forsøker å unngå de vonde følelsene som skjema trigger ved å prøve å ikke tenke eller føle, eller ved å unngå bestemte situasjoner. Andre kan også oppføre seg totalt motsatt av det skjemaet sier «late som».

Terapi dreier seg om å oppdage og utfordre tankene, samt gjenkjenne og modifisere de negative atferdsmønstrene.

Når jeg fikk dette lest opp på kurset fikk jeg en stor klump i halsen. Jeg visste at jeg hadde noen negative skjema, men ikke at det fantes så mye. Jeg visste ikke hva skjema var, og det var veldig tungt å lese alt det som stod. Det vanskeligste vi mennesker kan oppleve, er å virkelig se hvordan vi faktisk er som person. Jeg fikk virkelig «servert på et fat» alt som var galt med meg og alt jeg måtte jobbe med. Dette var utrolig tungt. Jeg følte da at jeg virkelig var en mislykket person. Det var da mine tanker om at ingen kunne behandle meg, ble enda større og mer realistiske. Jeg skulle da virkelig jobbe enda hardere, for å bevise alle at dette bare var tull og at ingen ville kunne noen gang behandle meg.

I starten av dette kapittelet fikk vi en test som nevnt tidligere. På denne testen måtte jeg svare fra 0-4 på 60 ulike setninger/utsagn. Alle disse representerte hvert sitt skjema. Jeg måtte svare helt ærlig på alt og det gjorde jeg. Det er ingen vits å lure seg selv, fordi alle rundt deg vet at det ikke er sant uansett. De tre skjemaene jeg skåret høyest på var; Selvoppofrelse, underkastelse og sårbar overfor skade og sykdom. De andre skjemaene er; forlatthet, mislykkethet, selvberettigelse/selvsentrering, mangelfullhet/sosial uønskethet, emosjonell deprivasjon som dere leste litt om lenger opp, mistillit og ubøyelige standarder. Jeg hadde en skår på alle disse skjemaene, men det var de tre første jeg hadde sterkest på den tiden.

Jeg vil nå fortelle dere hva de tre første skjemaene som jeg skåret høyest på betyr og er. Mange av dere kommer garantert til å kjenne dere igjen i mye av det jeg skriver nå. Dette er rett og slett det negative vi alle mennesker har i personligheten, bare i forskjellige grader. Hvis noen av dere lesere er interessert i å snakke mer med meg om dette privat, så må dere ikke nøle med å ta kontakt med meg. Jeg har så lyst til å hjelpe så mange som mulig.

Denne type behandling jeg har gått kan hjelpe alle som sagt. Den kan hjelpe folk som sliter med å håndtere følelser, depresjon, angst, BPF og ikke minst min ADHD. Jeg er egentlig kjempeglad for at jeg fikk diagnosen BPF, fordi denne behandlingen har virkelig hjulpet hele meg. Den har hjulpet meg å bli kvitt de kjappe humørsvingningene jeg hadde, til å tenke meg om en gang til før jeg sier eller gjør noe og egentlig bare blitt et mye bedre menneske. Jeg har også lært å like meg selv på en helt annen måte enn før. Jeg har lært å kontrollere min ADHD med indre uro mye bedre enn før.

Her er da de tre skjemaene jeg skåret høyest på:

Selvoppofrelse – «Andre personer er viktigere enn jeg er og må komme først».

Du tror at du må ofre dine egne behov for å hjelpe andre. Personer med dette skjemaet får skyldfølelse når de fokuserer på egne behov. For å unngå denne skyldfølelsen setter de andres behov foran sine egne. Det å hjelpe andre gir dem en identitetsfølelse. Dette skjemaet fører ofte til en følelse av at egne behov ikke blir oppfylt og en motvilje overfor personene de tar seg av. Enkelte personer veksler mellom selvoppofrelse og en følelse av selvberettigelse. Dette skjemaet kan være forbundet med at andre har stilt for store krav til deg, særlig da du var barn. Det er best å gi avkall på egne interesser for å gjøre andre til lags. For å være en god, moralsk og verdifull person må jeg hjelpe alle som trenger hjelp.

Du trenger som sagt ikke å tenke alt som står i disse skjemaene, men det er et slags sammendrag av alt vi kan oppleve i disse skjemaene.

Underkastelse – «Jeg vil alltid gjøre som du vil».

Du tror at du må underkaste deg andre for å unngå negative konsekvenser. Du gir fra deg kontrollen over din egen atferd, følelsesuttrykk, og avgjørelser, fordi du føler den tvunget av andre. Personer med dette skjemaet er redd for at andre vil bli sinte eller avvise dem hvis de ikke føyer seg. De tror gjerne at egne behov, synspunkter og følelser ikke er relevante eller viktige. Personer med dette skjemaet kan være overdrevent føyelige og svært følsomme når det gjelder å føle seg fanget. Sinne blir ofte undertrykket når dette skjemaet er aktivt. Dette skjemaet kan noen ganger utvikles dersom en person stadig blir ugyldiggjort og/eller gjort avhengig av en annen. Kan gjerne tenkte; Mine følelser er ikke viktige, jeg må alltid ha noen å støtte meg til og jeg klarer meg ikke alene.

Jeg var særlig redd for at andre skulle bli sinte på meg og avvise meg. Jeg var redd for at folk ville forlate meg hvis jeg sa det jeg mente og trodde om ting. Jeg tenkte da de tankene som er nevnt på slutten.

Sårbarhet overfor skade og sykdom – «En katastrofe er rett rundt hjørnet».

Du bekymrer deg for at katastrofer skal skje (økonomisk, naturlig, medisinsk, kriminelt osv). Uansett hvor bra det går forventer du problemer. Du mener at du ikke er i stand til å håndtere vanskeligheter i livet. Personer med dette skjemaet tar gjerne overdrevne forhåndsregler for å beskytte seg. De unngår kanskje hyggelige aktiviteter for å unngå ubehagelige ting de tror snart vil skje. Enkelte personer med dette skjemaet er avhengige av andre for å få hjelp til å ta avgjørelser eller prøve noe nytt. Dette skjemaet kan utvikles etter en alvorlig traume, som en sykdom eller bortgang av en nærstående person. De tenker gjerne; Jeg må forberede meg på det verste, ellers vil jeg bli skuffet, ingenting vil noensinne bli bra, jeg kommer til å være syk for alltid og jeg vet at gode ting ikke vil vare. Før eller senere vil det ta slutt og noe fryktelig vil skje.

Stort sett alle disse tankene hadde jeg. Jeg turte ikke å prøve nye ting eller gjøre positive aktiviteter, fordi jeg var redd det ikke ville gå bra. Jeg har nå lært at jeg skal prøve, går det ikke bra, da har jeg hvertfall prøvd. Det er bedre å prøve en gang for mye, enn en gang for lite.

Da har jeg nevnt litt om hva disse skjemaene handler om. Det er mye å sette seg inn i og jeg vil fortsette med de andre skjemaene på torsdag. Det er kanskje mange av dere som kjenner meg som tenker at «Martine har jo aldri vært sjenert og hun har jo heller tatt kontroll enn å la andre ha den». Men sannheten er, etter all utestenging, vennetrøbbel og turbulente forhold generelt, har gjort at jeg bare har blitt en liten liten mus. Jeg har måttet ha andre til å ta avgjørelser for meg og jeg har tenkt katastrofe når det gjelder det meste. Jeg har heller brydd meg mer om hvordan andre har det og de har alltid kommet først. Alle negative opplevelser og erfaringer fra barndommen, har gjort meg til en person som ikke tørr å si noe, gjøre noe og vil heller gjøre som alle andre. Jeg har vært redd for å bli dømt av andre, og redd for å blitt utestengt enda mer blant venner. Jeg tenkte at det var bedre at jeg skulle dø, enn at folk skulle være med meg. Jeg følte meg som en forferdelig person, og ville ikke at de rundt meg skulle ha noe med meg (som var så idiot) å gjøre mer. Jeg ville bare dø, og det var ingen som hadde bruk for meg lenger. Jeg hadde jo opplevd å miste venner og bekjente hele tiden, så hvorfor skulle jeg leve? hvorfor skulle jeg leve, når ingen ville være med meg?

I dag er livet mitt heldigvis mye bedre. Jeg vet hvem vennene mine er og hvem som ikke er det. Jeg vet hvem som liker meg for den jeg er og hvem som ikke gjør det. Jeg har funnet en fin balanse på å ta tilbake «kontrollen over meg selv». Jeg har en sterk personlighet, som kanskje mange ikke liker. Men det er mye med denne personligheten som jeg har endret til det bedre. Jeg har jo faktisk fått se hva som var galt med meg og hva som var feil.

Det eneste jeg sliter en del med fortsatt, er en ensomhetsfølelse og litt dette med selvoppofrelse. Det jeg er flinkere på nå er og godta at alle kan ikke like alle og jeg liker meg selv som jeg er nå i dag mye bedre enn før. Det er sikkert mye jeg enda kan endre på, og det prøver jeg virkelig. Jeg har kommet langt og er utrolig stolt over det. Jeg sliter også litt med å tenke at jeg ikke fortjener de vennene jeg har. Jeg sliter med å tenke at «hvorfor gidder de å være venn med meg?». Det er mange spørsmål som dukker opp i hodet mitt enda, men jeg jobber hardt hver dag for å holde de borte. Jeg må bare stole på at folk rundt meg er ærlige og forteller meg hvis noe ikke er som det skal.

  • Martine-Othelie Almaas

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no