Jeg er ikke lat, jeg er balansert.

Kapittel 6 – Aktiv fokusendring/avledning, del 2

STEPPS er varemerket for: Nancee Blum, Norm Bartels, Don St. John og Bruce Pfohl. Dette er andre utgaven av STEPPS-behandlingsmanualen. Jeg har fått tillatelse fra min behandler å dele litt stoff fra denne permen. Det er viktig at dere lesere forstår og vet at jeg (Martine-Othelie) ikke er en behandler og at alt jeg nevner av eksempler er mine eller fra permen. Det er ikke alt av skjema og tankefeller som finnes som er med i denne permen, og jeg vil framover ta fram alt av eksempler, skjema, tankefeller og utfordringer som er aktuelle for meg.

Da er vi tilbake til en ny uke og fortsettelsen på kapittelet om «aktiv fokusendring». Det finnes mange måter å takle vonde tanker og følelser på. Vi skulle i del 2 skrive hvilke aktiviteter som hjalp oss å fokusere på å være her og nå, altså i nået. I de aktivitetene skulle vi øve på å fokusere 100% på det vi gjorde. Vi skulle da skrive ulike aktiviteter vi mente kunne hjelpe oss i å være her og nå. Mine aktiviteter var/er:

  • Bruke tid med Hera (hunden min).
  • Høre på musikk.
  • Kjøre/gå til sjøen/havet.
  • Dusje.
  • Være med barn (leke og kose), enten det er mine søsken eller de små vi har i familien. Barn får meg til å være til stede her og nå og ikke tenke så mye på ting som er vondt og vanskelig.
  • Sove/hvile.
  • Være på stranden.

Det er jo ikke alltid du har mulighet til å gjøre det du trenger der og da, derfor fikk vi beskjed om å lage oss et fantasifullt bilde der vi skulle tenke oss at vi var f.eks. på et avslappende sted. Jeg forestilte meg at jeg var ved havet. Hvis vi tar utgangspunkt til mitt sted  «havet», så forklarer jeg resten under.

Første steg – Distanser og observer. Trekk deg unna den vanskelige situasjonen du er i, finn et rom eller en plass du føler du kan slappe litt bedre av og pust.

Skriv ned ting du vil ha på det gode stedet ditt, jeg skrev – sol, varme, strand, god mat og drikke, bølgesus, måkeskrik og Hera.

Steg nummer 2 – kan være at du tegner eller setter sammen et bilde av det stedet du ønsker å fantasere om når du ikke har tilgang til det faktiske stedet. Det vi gjorde sammen på kurset var også en aktivitet (aktiv fokusendring) som gjorde at vi slappa av. Vi hadde mange ukeblader, der vi klippet ut ting som vi ville ha på det fine stedet. Jeg klippet ut hav, gress, bilde av hund, peis/bål osv, det får dere se snart.

Steg nummer 3 – Her beskriver du hvordan du vil komme deg til det trygge stedet ditt. Hvilke ord vil du bruke? Det jeg skrev var.

  • Jeg skal komme meg til det trygge stedet mitt ved å senke skuldrene.
  • Jeg skal komme meg til det trygge stedet mitt ved å lukke øynene.
  • Jeg skal komme meg til det trygge stedet mitt ved å roe ned kroppen.
  • Jeg skal komme meg til det trygge stedet mitt ved å legge meg ned.
  • Jeg skal komme meg til det trygge stedet mitt ved å høre på lyder av hav eller vann.
  • Jeg skal komme meg til det trygge stedet mitt ved å dra dit om det er mulig.

Steg nummer 4 – er at du skal bruke litt tid hver dag til å se på det bilde du har laget. Dette bilde skal representere et trygt og godt sted for deg. Etter dette kan du begynne å tenke på at ulike rom i hjemmet ditt kan være et rolig sted for deg, hva skal til for at stua blir ditt favorittsted? hva skal til for at kjøkkenet blir det stedet du klarer å slappe av mest på? Det er ikke alltid man har tid eller mulighet til å dra dit man ønsker, så derfor er det lurt å lage seg et slikt bilde. Mitt bilde, ser dere nedenfor.

Klipp ut ting dere liker å gjøre, noe som får dere på positive tanker og som gir dere gode følelser. Jeg elsker varme, sol, reise, peis, hav og å kjøre bil f.eks.

Det jeg liker aller best med dette bilde, er det nederst i midten «Don`t think too much». Dette er så viktig. Jeg trenger ikke alltid å tenke så mye, jeg må være her og nå, være takknemlig for hver dag jeg er her og gjøre det beste ut av hver dag som går.

Jeg har tidligere vært veldig opptatt av å få alle rundt meg til å forstå hva jeg sliter med, jeg har funnet ut at så lenge jeg gjør det beste for meg selv, så er det bra nok. Jeg trenger ikke andres «godkjennelse» på alt. Jeg kan ikke bruke all min energi på å få andre til å forstå. Det vil alltid være noen som ikke vil forstå, og de får bare være. Jeg har ofte følt meg lat og «unormal» fordi jeg ikke klarer så mye som mange andre. Jeg har alltid snakka meg selv ned og sammenligna meg med andre, hvorfor skal jeg gjøre det? Jeg må lære å like meg selv, jeg må godta meg selv for den jeg er og at det jeg gjør er bra nok. Jeg må godta at jeg ikke kan måle meg opp mot noen som er friske og ikke har de problemene jeg har. Jeg har fått disse utfordringene, og jeg må lære meg å takle de så godt jeg kan. Jeg er bra nok som jeg er. Jeg vet folk kan si ting for å være hyggelige eller for mitt eget beste, meg jeg har erfart hva som er mitt eget beste og jeg har fått beskjed fra behandlere og fagfolk hva jeg skal gjøre.

I dag var jeg på psykomotorisk behandling, og hun kunne bekrefte og forstå hvorfor trening ikke fungerer så godt for meg. Hun og mange behandlere har oppdaget at trening og kosthold ikke er veien til «lykke» og til «et godt og sunt liv» for alle. Det kan fungere for noen, men ikke alle. Det var så godt å høre dette fra en fagperson. Jeg har også blitt medlem i en gruppe på Facebook, der det var mange tilbakemeldinger til meg om at mange har det likt som meg. Det å se at jeg ikke er alene, er så godt. Jeg er ikke lat, JEG ER BALANSERT! Jeg er på vei til å finne en fin balanse i livet, med kosthold, litt trening, mye hvile, litt moro og ikke minst, selvpleie. Jeg må akseptere min situasjon slik den er, og gjøre det beste ut av slik det er.

Neste uke skal jeg skrive om «Problemhåndtering» og det gleder jeg meg veldig til. Vi begynner å komme langt nå i kapitlene, og dette er veien til å få en bedre psykisk helse. Det er mange måter å gjøre dette på, men det er alle disse måtene jeg presenterer for dere som har hjulpet meg og mange andre. Stå på alle sammen og vi må alle lære oss å konsentrere oss mest om oss selv. Støtt andre som ikke har det så lett så godt du kan, sett grenser til dere selv og prøv å sett dere inn og forstå hvorfor ting er for andre. Ingen har et «perfekt liv», og man må heller fokusere på å gjøre det som er godt for seg og å godta seg selv for slik man er. Selvfølgelig skal man ta til seg råd og konstruktiv kritikk, det går alltid an å endre på ting som ikke er så bra med seg selv også. Hard jobb er tingen.

  • Martine-Othelie Almaas

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no