Problemhåndtering – Vi kan bli bedre, bare vi tør å satse.

Kapittel 7 – Problemhåndtering, del 1

STEPPS er varemerket for: Nancee Blum, Norm Bartels, Don St. John og Bruce Pfohl. Dette er andre utgaven av STEPPS-behandlingsmanualen. Jeg har fått tillatelse fra min behandler å dele litt stoff fra denne permen. Det er viktig at dere lesere forstår og vet at jeg (Martine-Othelie) ikke er en behandler og at alt jeg nevner av eksempler er mine eller fra permen. Det er ikke alt av skjema og tankefeller som finnes som er med i denne permen, og jeg vil framover ta fram alt av eksempler, skjema, tankefeller og utfordringer som er aktuelle for meg.

Du vet at du bruker ferdigheten problemhåndtering når

  • Du erkjenner de problemene du har.
  • Du ser langsiktige konsekvenser av både konstruktiv og destruktiv atferd.
  • Du blir mer fleksibel.
  • Du erkjenner at det finnes flere måter å reagere på i ulike hendelser.
  • Du øver på nye og mer effektive problemløsningsferdigheter på alle områder i livet.
  • Du ikke har mer en «en ball i luften» på en gang – det gjør alt enklere!
  • Du erstatter gamle, selvdestruktive mestringsstrategier med ferdigheter som er sunnere og gir bedre resultater.
  • Du tar egne avgjørelser og tar ansvar for eventuelle feil du gjør. Du gjør så godt du kan til enhver tid og det er 100% bra nok!
  • Du gjør noe annerledes hvis du vil at noe skal bli annerledes.

Fortsettelse på selvbiografi i fem korte kapitler, av Portia Nelson

Kapittel en (distansere og observere)

«Jeg går nedover gaten, det er et dypt hull i fortauet. Jeg faller ned i det. Jeg mister alt håp… jeg er håpløs. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Det tar en evighet å finne en vei ut.»

Kapittel to (beskrive/kommunisere)

«Jeg går nedover den samme gaten, det er et dypt hull i fortauet. Jeg later som jeg ikke ser det. Jeg faller ned i det igjen. Jeg fatter ikke at jeg er her igjen. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Det tar fremdeles lang til å finne veien ut.»

Kapittel tre (utfordre)

«Jeg går nedover den samme gaten. Det er et dypt hull i fortauet. Jeg ser at det er der. Jeg faller fremdeles ned i det… det er en vane… men øynene mine er åpne. Jeg vet hvor jeg er. Jeg kan gjøre noe med det. Jeg finner raskt veien ut.»

Kapittel fire (Aktiv fokusendring/avledning)

«Jeg går nedover den samme gaten. Det er et dypt hull i fortauet. Jeg går rundt det.

Kapittel fem (Problemhåndtering)

«Jeg går nedover en annen gate.»

Jeg håper dere alle ser hva som virkelig er budskapet i denne selvbiografien. Det er så fint beskrevet. Alle vi mennesker kan «tråkke feil» iblant, men vi kan reise oss og prøve på nytt, kanskje vi finner ut at vi må gjøre noe helt annet for å lykkes.

For å bruke ferdigheten «Problemhåndtering», så begynner du med å bruke de ferdighetene jeg har lært dere så langt. Det første steget er jo å distansere og observere til den eventuelle høye emosjonelle intensiteten er redusert og du forhåpentligvis har blitt litt roligere. Deretter skal du beskrive situasjonen (følelser, tanker, skjemaer som er aktive). Det kan hende at du trenger en god venn eller noen du betror deg til som kan hjelpe deg. Du ser her også etter tankefeller, for så å utfordre de! Hvis negative og dysfunksjonelle tanker ikke er hovedproblemet, følg så de stegene jeg nevner nedenfor. Disse stegene er skrevet opp i Stepps-permen.

  • Lag en liste over problemer.
  • Velg et problem du vil jobbe med.
  • Beskriv løsningen du ønsker.
  • Bruk brainstorming for å finne ut hvordan du kan oppnå denne løsningen.
  • Skriv ned fordeler og ulemper knyttet til hver handling.
  • Velg en handling.
  • Utarbeid en handlingsplan (handlingssteg, påminnelser, positive bekreftelser).
  • Gjenta planen mentalt og gjennomfør deretter handlingsplanen.
  • Gjennomgå resultatene og foreta endringer om nødvendig.

Et eksempel som vi tok for oss i Stepps kurset var:

Huset er umalt og bør males før vinter. Jeg får her en del katastrofetanker og begynner da å gruble mye. Eksempler på tanker – dette kommer aldri til å gå, dette er et alt for stort prosjekt og vi kommer aldri til å bli ferdige.

Hovedproblemet her er at huset må males.

Punkt nr 4 og 5 (brainstorming og fordeler og ulemper) – Jeg kan male huset selv, leie noen eller be noen om hjelp.

Så må man velge hva man vil gjøre, gjerne diskuter dette med noen du kjenner eller betror deg til. Det kan være vanskelig å velge hva man skal gjøre, og det er ikke dumt å spørre om hjelp.

De stegene som må tas her, hvis du velger å male selv er – handle inn maling + utstyr, låne stige, spørre om hjelp og så begynne å male.

Påminnelse – bestemme tid og sted (når skal dette skje og på hvilke dager), når er det greit vær for å male? også må du jo så klart bestemme hvem du kan spørre om kan hjelpe deg, hvis du trenger det.

Hvis du erfarer her at det tok alt for lang tid å male dette huset, og du finner ut at du har penger til å leie inn noen neste gang, leier du inn noen til å gjøre det for deg.

Her har dere et eksempel fra arkene vi måtte bruke når vi skulle bruke ferdigheten «problemhåndtering». Disse bildene kan dere lagre, for så å bruke de i eventuelle problemer dere kan komme opp i.

Her ser dere da alle stegene man bør følge for å bli god på å håndtere de problemene som kan oppstå i hverdagen, enten det er generelle problemer som å male huset, eller om du f.eks. har diskutert med noen eller sliter med indre tanker og følelser. En del av dette arket kalles også kjelemodellen, den har jeg snakka litt om tidligere. Men dere finner den også her.

Det er veldig mye av det jeg skriver som virkelig er til nytte, men for at dette skal være til nytte må man jobbe selv. Hvis man har en behandler, venn eller noen man stoler på, kan det være fint å dele hendelser med hverandre. Dette er lurt, fordi da kan dere begge to lære noe. Jeg har brukt dette ofte med f.eks. mamma, noen venner og Christian.

Det å være kjæreste og pårørende til noen som sliter psykisk kan være ekstremt tungt, og da er det også viktig at de pårørende tar vare på seg selv også. Det er derfor fint for alle å bruke et slikt skjema. Alle mennesker møter problemer, enten det er store eller små. Uansett vil jeg anbefale på det sterkeste og sette seg inn i alt jeg skriver, fordi jeg vet det fungerer. Jeg har vært dypt nede og følt at ingen ville noen gang kunne forstå meg og mine behov, men det er jo jeg selv som må endre på de. Det er selvfølgelig ekstra tungt for de som ikke har så mange rundt seg, men det er da en enda bedre grunn til å jobbe. Jeg har hatt en liten ond person inni meg som alltid har villet jobbe for å vise alle at dette ikke fungerer, men nå som jeg vet at det fungerer vil jeg vise alle som ikke har hatt tro på meg at jeg også klarer det!

Jeg har vært gjennom mye dritt og kommer nok enda til å møte mye dritt i fremtiden, vi er bare mennesker og alle mennesker har tanker og følelser. Men det er her det er så viktig å lære seg disse teknikkene, for da kan faktisk hverdagen bli enklere, tro meg! Men som sagt, det er hard jobb og man må ta et skritt av gangen. Ingen mennesker klarer alt samtidig, og det er viktig med pauser. Noen bruker lengre tid enn andre, og det er lov, så lenge man ikke gir opp.

Jeg har hatt lyst til å gi opp mange ganger, jeg har ødelagt behandlingspermen min en gang og jeg har vært fly forbanna på behandlerne mine. Men en ting jeg er sykt glad for, er at jeg holdt ut. Vi fikk alltid høre at hvis vi var veldig deprimerte eller psykisk dårlige en dag eller i perioder, var dette en enda større grunn til å møte opp. På denne behandlingen er det fravær, og hvis man ikke møter opp nok eller ikke har en grunn, kan man faktisk bli kasta ut. Dette er fordi det er så mange som vil inn i denne behandlingen, og hvis personene selv ikke gidder, så kan ikke de gjøre noe med det heller.

Selv om man nødvendigvis ikke vil gå i behandling for seg selv, som jeg var i starten, så gjør det for noen andre. Jeg begynte i behandling for de rundt meg, for at de skulle se at jeg faktisk gjorde noe med meg selv. Hadde det vært opp til meg selv, så hadde jeg bare driti i det. Men jeg er så glad for at jeg gjennomførte, og jeg har kommet kjempelangt i dag og det er så utrolig deilig. Jeg har jo selvfølgelig en vei å gå enda, men jeg ser faktisk enden av tunnelen. Den veien jeg har igjen, er å akseptere at situasjonen min er som den er og jeg må faktisk lytte til kroppen. Jeg klarer ikke like mye som mange andre, men dette må jeg akseptere. Hvis de ikke liker meg for mine valg og for den jeg er, da får de bare reise og ryke. Jeg må faktisk ta vare på meg selv og helsa mi.

Jeg vil også veldig gjerne at du som leser her på nettsiden min, følger de snapchatkontoene jeg snapper for. Psykisk helse er noe jeg virkelig brenner for, men jeg prøver selvfølgelig å balansere alt. Det er viktig at jeg ikke tar på meg for mye, men det som er så bra er at på disse snapkontoene er det ikke farlig om man ikke orker en dag eller trenger pause.

På fredag skal jeg på årsmøtet med kommunen og fylkeskommunen her i Trondheim, og det gleder jeg meg veldig til. Dette er da gjennom Mental Helse Ungdom Trondheim som jeg og Guro representerer. Neste uke blir det mest sannsynlig to foredrag jeg skal på, og det blir også veldig spennende. Det er mye som skjer på psykisk helse fronten for meg nå for tiden, og det synes jeg er kjempegøy. Det er så godt at ting endelig begynner å skje, og at flere og flere leser her på nettsiden min også.

De brukerne jeg vlogger for er – psyktaerlig, psykmagasinet og mhutrondheim.

Tusen takk igjen til alle dere som leser nettsiden min, det setter jeg utrolig stor pris på. Det er så mange av dere som sender meldinger og kommenterer til meg, og det blir jeg veldig glad for. Det at jeg får tilbakemeldinger om at jeg faktisk hjelper noen er jo helt fantastisk. Målet mitt hele veien er å bare kan hjelpe noen, det trenger ikke være så mange. Jeg vil hjelpe folk til å forstå at det går an å få det bedre, bare man tør å satse.

  • Martine-Othelie Almaas

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no