Bevissthet om sårbarheten – del 2

«Selvskadingen var noe jeg ville fortsette med».

Da er det onsdag og jeg tenkte i dag å fortsette med del 2 av kapittel 1 fra STEPPSkurset. Jeg er også fast på snapchatbrukeren til Psykmagasinet og brukernavnet her er «psykmagasinet». Dette er hver onsdag, så dere kan også følge meg her i dag også. Jeg har som tema denne uken å bli bevisst på den sårbarheten vi har her inne på bloggen og vil i dag fortsette med dette.

Det er viktig at dere lesere vet at nesten alt av eksempler jeg bruker på denne nettsiden er mine. Det er mine følelser, mine opplevelser og mine erfaringer. Hvis jeg bruker noen andres eksempler, kommer jeg selvfølgelig til å skrive hvem dette er fra. I dag tenkte jeg å skrive litt om mål, hva mål er og hvorfor det er viktig å ha mål i livet.

STEPPS er varemerket for: Nancee Blum, Norm Bartels, Don St. John og Bruce Pfohl. Dette er andre utgaven av STEPPS-behandlingsmanualen. Jeg har fått tillatelse fra min behandler å dele litt stoff fra denne permen. Det er viktig at dere lesere forstår og vet at jeg (Martine-Othelie) ikke er en behandler og at alt jeg nevner av eksempler er mine eller fra permen. Det er ikke alt av skjema og tankefeller som finnes som er med i denne permen, og jeg vil framover ta fram de som er aktuelle for meg.

Når jeg startet i behandling på STEPPS hos DPS, hadde jeg egentlig gitt opp alt. Jeg hadde gitt opp behandlere, systemet og meg selv. Vi måtte altså i første kapittel sette oss noen mål for perioden vi skulle gå i behandling. Mål er noe vi mennesker ønsker oss og som vi kan oppnå til slutt. STEPPS er altså en type gruppeterapi, med leksehjelp og individualsamtaler. Jeg var her ca 2-3 ganger i uken i 20 uker, før jeg fikk fortsette på STAIRWAYS som er kurs nummer 2. Dette kurset kan du gå hvis du har hatt litt eller mye nytte av STEPPSkurset. Hvis du føler du ikke har fått med deg alt i det første kurset, kan du ta dette på nytt en gang til. Jeg hadde jobbet veldig bra hele det første kurset, så jeg fikk tilbud om kurs nr 2. Dette kurset kan alle søke til, hovedproblemet for å komme inn her må være at du har vansker med å takle følelser, har katastrofetenkning og kan være redd for å bli forlatt osv. Jeg har skrevet en del om dette tidligere.

Jeg hadde jobbet hardt for å bevise for alle at denne behandlingen ikke var noe for meg og at jeg skulle ha et bevis på at ingen kan behandle meg. Dette hadde vist seg å snu andre veien på en måte. Jeg hadde jobbet så hardt, at jeg ble allerede litt bedre etter STEPPS. Jeg hadde faktisk nytte av det. Det fungerte. Jeg hadde så klart tilbakefall og nye episoder i forbindelse med BPF, men det begynte å vise seg på en annen måte. Noen av de målene jeg satte meg for STEPPS har jeg nå klart. Husk at dette er mine tanker og erfaringer! Dette var det vi måtte svare på:

  1. Lag en liste over årsakene til at du deltar i denne gruppen.
    1. For å prøve å leve med lidelsen
    2. Møte andre som sliter med det samme
    3. Kunne bli sterkere til å stå opp for meg selv
    4. Slutte med selvskading
  2. Lag en liste over enkelte typer atferd du har vanskeligheter med for øyeblikket.
    1. Er veldig deprimert (gråter mye)
    2. Skyldfølelse
    3. Sinne (på meg selv)
    4. Selvskading nesten hver dag
  3. Skriv ned noen endringer du gjerne vil gjøre som et resultat av denne gruppen. Prøv å finne minst en endring i hver kategori. Vær så spesifikk som mulig.
    1. Emosjonelt – ikke reagere så fort på hva folk sier eller gjør.
    2. Fysisk – få mer energi til å trene, bli bedre i rygg, nakke og kjeve. (Jeg hadde ikke med selvskading her, fordi dette var en avhengighet og noe jeg ville gjøre).
    3. Sosialt – få mer energi til å møte venner og familie.
    4. Spirituelt – her var jeg usikker.
    5. Intellektuelt/utdanningsrelatert – få mer energi til å oppnå det jeg vil med utdanning, ikke sette for store krav og mål til meg selv og ta en ting av gangen.
  4. På hvilken måte vil du gjerne ha forandret deg etter denne gruppen? Vær så spesifikk som mulig.
    1. Ikke reagere så fort på hva folk sier eller gjør.
    2. Like meg selv som den jeg er og godta meg selv.
    3. Lære å gi lit mer f*en i ting.
    4. Ikke blande meg opp i alt hele tiden.

Dette var da de målene jeg satte meg første gangen jeg var i behandling og det er mange av disse jeg har klart å oppnå i dag. Det jeg har lært som er veldig viktig med mål, er å sette seg delmål. Hvordan skal jeg klare å oppnå dette målet? jeg må godta at det kan bli nedturer og ting som gjør det vanskelig å oppnå målet, men jeg skal ikke gi opp. Et mål er noe du vil og vet at du skal klare til slutt, det kan bare ta utrolig lang tid. Derfor er det viktig å ha tålmodighet, noe jeg ikke hadde så utrolig mye av. Jeg skulle helst forandret meg i går, men sånn er det altså ikke. Det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv, er å jobbe med meg selv og forandre en del av den siden jeg og andre ikke liker med meg. Det er hardt, brutalt og skummelt, men det må vi faktisk bare akseptere. For å bli god på seg selv og sine følelser, er det rett og slett hard jobb som gjelder. Det finnes ingen unnskyldninger. Systemet og helsevesenet kan være treige, teite og det er mye som burde vært annerledes. Men! du må stå på selv! jeg har opplevd at jeg og spesielt mamma har måttet stå på for meg. Vi har måttet funne ut ting og forklart en del ganger hva systemet faktisk bør gjøre.

Husk at mål i livet er viktig, selv om du ser mørkt på tiden framover er det veldig viktig. Selv om jeg har hatt lyst til å dø utrolig mange ganger, så har jeg alltid hatt mål. Jeg har et mål om å fullføre de siste to fagene jeg har igjen fra vgs til våren og håper jeg får begynt å studere barnehagelærer til høsten. Jeg har klart meg gjennom eksamen denne høsten (klapp på skulderen til meg selv). Jeg har mål for framtiden. Jeg har lyst på en utdanning, uansett om det kan ta noen ekstra år. Jeg har lyst til å flytte for meg selv, men dette må jeg gjøre når jeg tar lyst og ikke minst økonomi til det. Jeg har lyst på en familie etter hvert. Det er også viktig å ha delmål på veien. Det er viktig med de små tingene i hverdagen, de små tingene som kan glede deg. Jeg gleder meg til helgen, fordi da skal jeg på besøk til besteforeldrene mine for å bake julebakst. Jeg elsker virkelig julen, selv om mørketiden er «skummel» for meg og minner meg egentlig bare på alt som er trist og tungt. Det er jula som holder meg oppe, det er venner som holder meg oppe, kjæreste og ikke minst familien. Jeg har julebord sammen med en gjeng jenter snart og det gleder jeg meg utrolig mye til. Det er så mye å glede seg til, men vi må bare åpne øynene å se det.

Jeg kan glede meg over at jeg klarte å stå opp i dag, jeg klarer å skrive dette innlegget, jeg snapper for psykmagasinet. Det er så mye! Selv om ting er vanskelig, er det noe som kan holde meg oppe.

Ha en fin onsdag alle sammen og håper dere ser meg på snap «psykmagasinet». <3

Holder forresten på å finne meg et kamerastativ til kameraet mitt. Hvis det er noen der ute som selger kamerastativ, så ta kontakt! Jeg har Canon 1000D speilreflekskamera. Håper å finne et snart, hvis ikke er dette noe jeg ønsker meg til jul.

  • Martine-Othelie Almaas

2 Comments

  1. Cecilie kristiansen
    29. november 2017

    For ei fantastisk jente du er. <3

    Svar
    1. Martine-Othelie Almaas
      29. november 2017

      Åå, så hyggelig. Tusen takk! <3

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no