Skjema – del 2

«Alle har negative og positive skjema i personligheten».

STEPPS er varemerket for: Nancee Blum, Norm Bartels, Don St. John og Bruce Pfohl. Dette er andre utgaven av STEPPS-behandlingsmanualen. Jeg har fått tillatelse fra min behandler å dele litt stoff fra denne permen. Det er viktig at dere lesere forstår og vet at jeg (Martine-Othelie) ikke er en behandler og at alt jeg nevner av eksempler er mine eller fra permen. Det er ikke alt av skjema og tankefeller som finnes som er med i denne permen, og jeg vil framover ta fram de som er aktuelle for meg.

Nå har vi kommet til del to av temaet «skjema», og jeg håper dere følger med og virkelig lærer av det jeg skriver. Dette er jo faktisk alt jeg har gått igjennom i behandling. Når det kommer til den personlighetstesten jeg snakket om sist, så kommer jeg ikke til å legge ut den. Hvis noen er mer interessert i å finne ut deres negative skjema, så kan dere ta kontakt med meg. Jeg hadde forresten også en fin og bra vloggdag i går på Psykmagasinet sin Snapchat med mye informasjon.

I dag skal jeg nevne de andre negative skjemaene vi kan ha i personligheten + utfordringer til hvert enkelt skjema. På søndag vil jeg skrive om noe som heter tankefeller. Dere kan også lese litt ekstra i «meny» knappen jeg har her på bloggen. Dere må også bare skrive spørsmål til meg, så svarer jeg så fort jeg har mulighet. Jeg vil nå nevne de andre skjemaene. Skjemaene er de som er i kursiv.  De utfordringene er da utfordringer av de ulike tankene som kommer med alle skjemaene.

Kategori: Tilknytning til andre

Emosjonell deprivasjon – «Jeg kommer aldri til å få den kjærligheten jeg trenger».

  • Du tror at dine grunnleggende behov for nærhet, beskyttelse og omsorg, ikke vil bli møtt av andre. Personer med dette skjemaet kan ha vansker med å stole på andre, problemer med å godta hjelp fra andre og kan virke svært uavhengige eller avvisende. Dette skjemaet kan ofte oppstå om viktige personer i livet (foreldre eller andre nære) ikke møtte behovene dine. Du kan tenke at du aldri kommer til å få en kjæreste eller noen form for kjærlighet. Du tenker også at ingen forstår deg, jeg fortjener ikke å få det jeg vil ha eller har behov for og at det er egoistisk å be noen om å gjøre noe for seg selv.

Utfordring til dette skjemaet

  1. Det er faktisk noen som bryr seg om meg.
  2. (navn på personen) møter noen av behovene mine uten å forvente noe i gjengjeld.
  3. Selv om ingen egentlig fullt ut kan forstå meg (eller noen andre), finnes det personer (f.eks andre gruppemedlemmer, behandlere eller andre) som prøver å forstå meg, og hva jeg har behov for.
  4. Jeg har lært hvem jeg kan stole på at vil være der for meg.
  5. (så kan man skrive noe annet man selv føler passer inn).

Kategori: Grunnleggende trygghet

Forlatthet – «Ikke gå fra meg».

  • Du tror at alle som kommer nært innpå deg før eller senere vil forlate deg. For å unngå smerten knyttet til følelsen av å være forlatt vil personer med dette skjemaet kunne unngå nære forhold, og/eller (bevisst eller ubevisst) gjøre noe for å avslutte forholdet før den andre personen gjør det. Dette skjemaet kan utvikles/forsterkes etter tapsopplevelser, eller etter å ha blitt forlatt over lengre perioder, særlig i barndommen.

Utfordring til dette skjemaet

  1. (navn på personen/personene) holder ut sammen med meg, også når det har vært vanskelig.
  2. Noen har kanskje forlatt meg i fortiden, men det betyr ikke at alle kommer til å gjøre det. Jeg kan faktisk finne lykken selv om jeg ikke alltid er hundre prosent elsket av en annen person.
  3. (så kan man skrive noe annet man selv føler passer inn).

Mistillit – «Jeg kan ikke stole på deg».

  • Du tror at andre ikke er til å stole på, at de før eller senere vil utnytte eller misbruke deg på en eller annen måte. Personer med dette skjemaet forventer at andre vil såre/skade dem eller føre dem bak lyset, manipulere, lyve eller rakke ned på dem. Alt som gjør vondt oppleves som gjort med vilje. Personer med dette skjemaet kan komme til å angripe den personen først, eller bruke mye energi på hevn. Dette skjemaet kan utvikles ved alvorlig eller vedvarende misbruk eller urettferdig behandling fra viktige personer, som en mor eller far.

Utfordring til dette skjemaet

  1. Selv om jeg har blitt såret i fortiden betyr ikke det at alle er ute etter meg.
  2. (navn på personen/personene) har ikke såret meg med vilje og er til å stole på.
  3. Jeg kan stole på at de som står meg nær ikke vil såre eller utnytte meg. Selv om det finnes farlige mennesker i verden, finnes det også snille mennesker. Jeg har lært hvem jeg kan stole på.
  4. Hvis noen jeg stoler på sårer meg, er det vanligvis ikke med vilje.
  5. (så kan man skrive noe annet man selv føler passer inn).

Kategori: Selvbilde

Mangelfullhet/sosial uønskethet – «Jeg er verdiløs, jeg passer ikke inn».

  • Du tror at du er annerledes enn andre, at det er noe galt med deg, du er slem, underlegen, sosialt uønsket og at hvis andre blir kjent med deg, vil de finne det ut. Dette fører ofte til sterk skamfølelse. Personer med dette skjemaet kan være overfølsomme overfor kritikk, avvisning og beskyldninger, og de kan være sjenerte og usikre i samvær med andre. Dette skjemaet kan være utviklet ved vedvarende avvisninger fra viktige personer, som foreldre eller jevnaldrende.

Utfordring til dette skjemaet

  1. Jeg er en person det går an å bli glad i.
  2. Jeg aksepterer og liker den jeg er.
  3. Jeg vet at jeg kan forbedre meg, og at jeg vil fortsette å lære og vokse gjennom livet, men jeg er fornøyd med den jeg er på dette tidspunktet.
  4. Jeg er sosialt akseptert for andre, og føler at jeg er en del av de gruppene jeg vanligvis er i.
  5. (så kan man skrive noe annet man selv føler passer inn).

Mislykkethet – «Jeg er så mislykket».

  • Du tror at du ikke kan gjøre det like godt som dine jevnaldrende på områder som utdanning, jobb eller hobbyer. Personer med dette skjemaet føler seg gjerne dumme, ubrukelige eller talentløse og forsøker ofte ikke å oppnå noe fordi de er overbevist om at de vil mislykkes.

Utfordring til dette skjemaet

  1. Jeg kan nå de målene jeg setter meg.
  2. Jeg har evner, talenter og ferdigheter. Jeg kan utvikle meg gjennom å gå inn i situasjoner jeg ikke har erfaring med.
  3. (en situasjon) er en utfordring jeg vil ta.
  4. Jeg kan håndtere hverdagslige utfordringer.
  5. Jeg er en snill og omtenksom person
  6. (så kan man skrive noe annet man selv føler passer inn).

Under denne kategorien kommer også skjemaet «sårbar overfor skade og sykdom«, som nevnt på tirsdag.

Utfordringer til «sårbar overfor skade og sykdom»

  1. Selv om en situasjon virker katastrofal, kan jeg håndtere nesten alle livets utfordringer, enten alene eller med hjelp fra andre.
  2. Det har skjedd noen forferdelige ting i livet mitt, men det betyr ikke at det alltid vil skje.
  3. Aktiviteter som gir positive opplevelser, som glede, ro, avslapning osv. er ønskelige og en normal del av livet.
  4. Lek er sunt, både alene og sammen med andre. Lek er avslappende og skaper balanse i livet.
  5. (så kan man skrive noe annet man selv føler passer inn).

Kategori: Fokus på andre

Her har vi både «selvoppofrelse» og «underkastelse» som jeg nevnte på tirsdag. Scroll lenger ned på siden, hvis dere vil lese om de.

Utfordringer til «selvoppofrelse»

  1. Jeg trenger ikke å gi til andre for å bli godtatt. Jeg kan velge å gi.
  2. Selv om det er bra å gjøre ting for andre, vil jeg ikke kunne være til stor hjelp for andre hvis jeg ikke tar vare på meg selv.
  3. Jeg kan hjelpe andre uten å miste meg selv.
  4. (så kan man skrive noe annet man selv føler passer inn).

Utfordringer til «underkastelse»

  1. Jeg er ansvarlig for og bestemmer over mitt liv. Jeg trenger ikke å la en annen person kontrollere meg.
  2. Jeg trenger ikke støtte meg til, eller underkaste meg, andres vilje.
  3. Gode definerte grenser er sunt!
  4. (så kan man skrive noe annet man selv føler passer inn).

Kategori: Selvuttrykk

Ubøyelige standarder – «Ingenting av det jeg gjør er bra nok».

  • Du synes ikke noe av det du gjør er bra nok eller akseptert. Du strever for å leve opp til overdrevent høye standarder når det gjelder atferd og prestasjon, for å unngå kritikk (fra deg selv og andre). Personer med dette skjemaet kan legge overdreven vekt på status, rikdom og makt, og dette kan gå ut over mellommenneskelige relasjoner, helse og lykke. Personer med dette skjemaet har ofte vansker med å sette ned tempoet, føler seg under press og er svært kritiske til seg selv og andre. Dette skjemaet kan ha sin opprinnelse i perfeksjonistiske standarder satt av foreldre eller andre.

Utfordringer til dette skjemaet

  1. Jeg trenger ikke å gjøre ting perfekt for å bli godtatt. Jeg har verdi fordi jeg er et menneske.
  2. Jeg aksepterer at ingen er perfekte, inkludert meg selv.
  3. Det er et mål i seg selv å kunne nyte livet.
  4. Det er ingen vits i å bli opprørt over å gjøre en feil.
  5. (så kan man skrive noe annet man selv føler passer inn).

Kategori: Realistiske grenser

Selvberettigelse/selvsentrering – «Jeg kan få alt jeg vil».

  • Du mener at du skal kunne gjøre, si eller få det du vil øyeblikkelig, uavhengig av om det sårer andre eller virker urimelig for andre. Andre (og verden forøvrig) står i gjeld til deg. Personer med dette skjemaet har en tendens til å hevde egen makt, tvinge sine synspunkter på, eller kontrollere andre. Personer med dette skjemaet kan være svært krevende og selvsentrerte og er ofte ikke klar over de langvarige konsekvensene av å støte bort andre. Dette skjemaet kan utvikle seg dersom man ikke har fått hjelp til å sette grenser for seg selv og utøve selvkontroll.

Utfordringer til dette skjemaet

  1. Ingen skylder meg noe.
  2. Jeg trenger ikke (f.eks. noe) dersom det sårer eller skader andre.
  3. Man kan ikke bestemme over eller kontrollere andre.
  4. (så kan man skrive noe annet man selv føler passer inn).

Så har vi selvfølgelig positive skjema! <3

Disse er:

  • Stabilitet i relasjoner til andre – Nære, viktige relasjoner er stabile. De nære personene i livet mitt er pålitelige og tilgjengelig for støtte og kontakt. De forlater meg ikke med vilje.
  • Tillit – Jeg har lært hvem jeg kan stole på. Jeg kan stole på at nære personer ikke vil såre eller utnytte meg. Hvis jeg føler meg såret av personer jeg stoler på, har de vanligvis ikke såret meg med hensikt, men forsøkt å hjelpe meg.
  • Omsorg – Andre bryr seg om meg og forstår meg. Behovene mine vil bli møtt.
  • Fellesskap – Jeg er sosialt akseptert for andre og føler meg som en del av gruppene jeg vanligvis tar del i.
  • Selv-aksept – Jeg aksepterer og liker den jeg er. Jeg vet at jeg kan forbedre meg og at jeg vil fortsette å lære og vokse gjennom livet, men jeg er fornøyd med den jeg er akkurat nå.
  • Måloppnåelse – Jeg kan nå de målene jeg setter meg. Jeg har evner, ferdigheter og talenter. Nye situasjoner er utfordringer som hjelper meg med å vokse.
  • Kompetanse – Jeg har kompetanse til å løse hverdagslige utfordringer. Jeg kan ta gode avgjørelser. Jeg kan be om råd fra venner uten å føle meg tvunget til å følge rådene.
  • Håndtere problemer – Selv om situasjoner kan virke katastrofale, kan jeg håndtere dem; alene eller med hjelp fra andre.
  • Lek er sunt – Aktiviteter som gir positive opplevelser, som glede, ro og avslapning, er ønskelige, og en normal del av et sunt liv. Lek er sunt, både alene og sammen med andre. Lek er avslappende og skaper balanse i livet.
  • Glede er sunt – Glede/å ha det bra, er en viktig del av livet. Jeg kan oppsøke og forvente det glede som en del av livet.
  • Altruisme – Det er bra og godt å gjøre ting for andre. Jeg trenger imidlertid ikke å gi til andre for å bli godtatt, jeg kan velge å gi hvis jeg ønsker det.
  • Selv-hjelp – Jeg har tro på at jeg kan hjelpe meg selv og bedre min livssituasjon. Jeg kan begynne å studere igjen, eller få meg en jobb – hvis det er det som trengs (hjelp fra andre er tilgjengelig hvis jeg trenger det).
  • Grenser – Jeg har gode definerte grenser. Jeg lar ikke andre personer overskride grensene mine.
  • Autonomi – Jeg bestemmer over, og er ansvarlig for, mitt eget liv. Jeg trenger ikke å være avhengig av, eller underkaste meg andre.
  • Emosjonsregulering (som jeg mener er den viktigste) – Jeg kan forstå og regulere min egen følelsestilstand. Følelser er signaler, en måte hjernen min kommuniserer med meg på. Jeg kan bruke følelsene mine som informasjon. Jeg behøver ikke reagere impulsivt på intense følelser. Følelser er ikke farlige!

Som dere nå har lest, så finnes det mange forskjellige skjema. Noen er positive og noen er negative. Den behandlingen jeg har fått er å lære å bli bevisst på disse skjemaene, for så å gjøre noe med de. Rett og slett bli et bedre menneske. Når dere har lest dette, så har dere sikkert kjent dere igjen i noe og det er fordi dette rett og slett er personlighetene våre. Vi har alle noe av det, og noen har mer enn andre. Husk at det bare er selvinnsikt og hard jobb som kan gjøre deg til et bedre menneske!

Det har allerede rukket å bli torsdag 7 desember, og jeg klarer nesten ikke å vente på juleferie. Men jeg er veldig fokusert på å nyte hver eneste dag, fordi jeg vet at det ikke er lenge til det er over. Jeg som er så glad i jul, snø og alt jula handler om, må jo bare nyte det fullt ut.

I morgen skal jeg kjøre og hente Christian på julebord, og jeg skal derfor benytte tiden han er borte sammen med min kjære mamma. På lørdag skal jeg og Christian dra ut å spise og vi skal egentlig bare ha en veldig fin kveld sammen. Det er utrolig lenge siden bare jeg og Christian har vært sammen, så det blir godt! Det viktig å ta vare på kjærligheten med alle du er glad i. På fredag blir det kvalitetstid med mamma og lørdag med Christian, og det gleder jeg meg veldig til. På lørdag skal jeg også være på snapchaten til Psyktærlig igjen, og det gleder jeg meg også veldig til. Brukernavnet der er «psyktaerlig», så det er bare å legge til de også i tillegg til «psykmagasinet».

  • Martine-Othelie Almaas

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no