Visualisering – Ro ned kroppen og hodet

07.02.18 – Problemhåndtering del 2

For meg så har det alltid vært viktig å ha noe som gjør at jeg kommer meg bort, det kan enten være å kjøre bil, dra et sted eller se en serie som gjør at jeg kobler ut. Det er ikke alltid jeg eller vi har tilgang til å dra noe sted når ting blir vanskelig, eller når man bare vil forlate enkelte hendelser eller personer. For at vi skulle klare å håndtere ulike vanskelige situasjoner og hendelser, skulle vi i behandling skrive vår egen visualisering av et sted der jeg følte meg avslappet, rolig og litt fri. Jeg fortalte dere sist at mitt favorittsted er ved havet, dette skrev jeg også her. Det jeg skulle skrive var:

  • Beskriv tidspunkt og sted.
    • Ved havet på en fin sommerkveld.
  • Hva ser du?
    • Sol.
    • Bølger.
    • Måker.
  • Hva hører du?
    • Måkeskrik.
    • Bølger som slår mot land.
  • Hva føler du i kroppen? (fysiske fornemmelser).
    • Avslappet.
    • Trekker pusten godt inn og ut.
  • Hva lukter du?
    • Sjø/salt vann.
    • Frisk luft.
  • Hva føler du? (følelser).
    • Rolig.
    • Glad.
    • Tilfredshet.
    • Fri.

Det er på slike dager og stunder vi bør skrive kjelene våre. Hvis jeg f.eks. hadde en dårlig dag i går, så setter jeg meg ned i dag og skriver hva som eventuelt gjorde at dagen min kanskje ikke var så bra. Så skriver jeg ned følelsene jeg hadde i går, så hvordan det kjentes ut i kroppen min også kommer tankene mine. Når jeg har skrevet ned alt jeg tenkte på den dårlige dagen eller stunden, utfordrer jeg de eventuelle negative tankene jeg hadde. Hvilke skjema var aktive der og da? Var det bare negative skjema som var aktive, eller var det positive skjema også?

Så kommer handlingstrangen, hva ville jeg gjøre der og da? Ville jeg stikke av? Tenkte jeg på selvdestruktiv atferd? Ville jeg spise for mye, eller kanskje for lite? Til slutt, hva gjorde jeg? Hva var atferden min. Hvilke aktiviteter brukte jeg eventuelt for å roe meg ned?

Jeg legger under det skjemaet vi skreiv, og dette er da en kjele. Skriv kjeler når dere er rolige, skriv kjelene gjerne sammen med noen du kanskje kranglet med også. Skriv kjeler ofte! For hvis du skriver kjeler ofte, sitter det til slutt i hodet og når det sitter i hodet, klarer du automatisk å roe deg ned.

Jeg har et lite eksempel som jeg faktisk opplevde i går. I starten av januar søkte jeg støtte hos Nav for at jeg skal kunne få noe mens jeg er hjemme, jeg fikk i forrige uke inn penger på konto fra Trondheim Kommune og ante ikke hva dette var. Jeg ble da litt stressa, fordi disse pengene var jo ikke mine. På mandag måtte jeg ringe til Trondheim Kommune og dette var jo ikke bare bare, men kom jo fram til slutt. Fikk da bekrefta at jeg hadde fått dette godkjent og jeg måtte da ringe til Nav for å få mer informasjon. Jeg ringte da til Nav, og der møtte jeg en skikkelig sur og irritert mann som ikke kunne gi meg noe særlig mer svar. Han sa at jeg hadde fått dette godkjent, men at jeg måtte vente til jeg fikk papirene i posten og dette gjorde jeg jo.

I går fikk jeg da papirene i posten, og der stod det at jeg bare fikk dette innvilget i tre måneder, altså januar, februar og mars. Jeg kjente da at den emosjonelle skalaen begynte å stige, jeg tenkte da mange negative tanker, det var sterke følelser som jeg også kjente i kroppen, tårene presset og  jeg ble veldig oppgitt og lei meg.

Heldigvis hadde jeg kjelemodellen i hodet + at jeg fikk snakka med pappa, og jeg fant jo ut at jeg bare må vente å se. Jeg har bedt Nav ringe meg, og jeg får bare vente å se. Men det er her den store forandringen for meg har kommet inn med hjelp av kjelemodellen. Hvis jeg hadde vært i det stadiet før jeg begynte i behandling, altså for 2 år siden, hadde jeg nok selvskada og gitt opp. Det er her det er så viktig å tenke kjele, når slike ting kan dukke opp og virkelig kan ødelegge dagen din, trenger det ikke ødelegge så mye ved hjelp av kjelemodellen. Så klart er det lov å være sint og lei, jeg var forbanna på de, men samtidig så utfordra jeg tankene mine med at – jeg har jo faktisk fått litt og det er bedre enn ingenting. Hvis jeg må søke på nytt, jaja, da får jeg bare gjøre det. Jeg får ikke gjort noe med dette systemet, men jeg må bare gjøre det jeg kan for å få økonomisk støtte videre.

Jeg håper virkelig dere skjønte hva jeg mente med det jeg skrev i avsnittet over, fordi før takla jeg motgang utrolig dårlig og jeg ga lett opp fordi jeg alltid hadde fått motgang hver gang jeg prøvde å kjempe. Nå prøver jeg å ikke gi opp så lett, selv om jeg kanskje må gråte en del på veien, så kjemper jeg! Det må dere også. Alle mennesker opplever motgang en eller flere ganger i løpet av livet, og det er her viktig å vite hvordan man takler dette. Noen er veldig flinke på å takle motgang og er veldig bedagelige, de er heldige. Men slik er det dessverre ofte ikke hos meg, jeg er en følsom person og har alltid slitt med det. Jeg kommer alltid til å være følsom, kanskje ta meg litt fortere nær av ting, men jeg har kommet langt og har fått mange verktøy å bruke når dårlige dager og perioder møter meg. Jeg kan enda være dårlig på uforutsette ting, men jeg jobber med meg selv og har kommet meg ganske langt på dette området nå i dag.

Neste uke tenkte jeg å skrive om temaet «Atferdshåndtering» og det gleder jeg meg til. Jeg synes det er godt å ha denne nettsiden, her kan jeg drøfte litt med meg selv og ikke minst prøve å forklare dere alt jeg gjør i dårlige perioder og å skrive om positive opplevelser og selvfølgelig negative. Selv om jeg har gått i behandling og fått de verktøyene jeg trenger, har jo jeg også dårlige dager og kan takle ting dårlig. Men det som er viktig for meg er å prøve å fokusere på det positive, jeg er så lei av å grave meg ned i gjørma. Noen kan kanskje bli lei av dette, noen kan tenkte at «hun er det jo ikke noe galt med?», «hvorfor klarer hun dette med vlogging og nettside, men ikke en vanlig jobb?» og noen klarer faktisk å forstå. De som virkelig lurer på noe eller trenger en forklaring på ting, kan ta kontakt med meg direkte. Det er viktig at folk forstår at dette med psykisk helse er noe jeg brenner for, men som jeg samtidig kan bestemme selv hvor mye jeg vil delta i. Dette er noe som får meg opp av sengen og noe som får meg til å ville kjempe. Jeg har opplevd så mye feil i skole og i helsevern, at dette er noe jeg vil prøve å endre på. Jeg kan bestemme hvor mye jeg er villig til å gi for dette, og det er her forskjellen ligger. Jeg klarer ikke en vanlig jobb, fordi det må man møte opp på hver dag, og min tilstand er så forskjellig fra dag til dag.

Jeg vil få barn som har det likt som meg til å bli oppdaget tidlig, jeg vil få psykisk helse inn i skoler, jeg vil lære folk hvordan å takle vonde og negative følelser og tanker og jeg vil kunne gjøre en forskjell.

Det er noen som aldri kommer til å forstå dette, men dere får faktisk bare ikke forstå. Det å slite psykisk synes ikke på utsiden, og har en person vært med i en ulykke, så må jo sår og eventuelt brudd bli bra. Når denne personen som har vært i en ulykke er frisk igjen, kan hen gå på jobb igjen. Dere må prøve å forstå forskjellen. Jeg er så lei av å prøve å forklare folk som bare har bestemt seg på å ikke forstå, så det gidder jeg rett og slett ikke mer. Jeg må følge min kropp, mitt hode og hva jeg trenger. Jeg må lytte til meg selv. Dette er noe jeg alltid har vært dårlig på, og jeg jobber hardt med dette i dag. Jeg sliter med å akseptere min situasjon som den er, fordi jeg gjerne skulle klart å studere, jobbe og være sosial hver helg, men dette klarer jeg ikke nå.

Jeg har gått i nesten 19 år uten ADHD medisin, gjennom disse årene har jeg jobba dobbelt så hardt som alle andre som ikke har ADHD på skole. Jeg har slitt sosialt, fordi jeg ikke har takla å møte folk som har sterkere personligheter enn meg selv, jeg har lett kommet i diskusjoner med andre, jeg har måttet ha kontroll og alt dette folkens – har slitt meg ut! Den depresjonen jeg fikk for 2 år siden, var rett og slett at jeg var helt utbrent. Kroppen orka ikke mer. Kroppen orka ikke all den jobben jeg måtte gjøre bare for å øve på en prøve på skolen. Jeg må derfor i dag lære meg å akseptere at kroppen trenger lang tid på å lade seg opp igjen, og pga min ADHD diagnose vil jeg alltid være mer sliten enn andre og dette må jeg lære meg å godta. Det å godta dette, er tøft og hardt for meg.

På fredag skal jeg og Vilde (styrelederen i Mental Helse Ungdom Trondheim) dra på en ungdomsskole for å ha foredrag for 9. trinn, dette er noe jeg virkelig gleder meg til. Håper og tror virkelig dette kan gjøre en liten men bra forskjell.

Da sier jeg og Hera – «Ha en fin uke alle sammen og bruk kjelemodellen om nødvendig!».

  • Martine-Othelie Almaas

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no