Snart er det eksamen

Torsdag 15.11.18

God formiddag alle sammen! Da er det snart helg, og jeg gleder meg veldig til å slappe av. Har jobba med eksamensoppgaver hele uka, og har litt over to oppgaver igjen som må gjøres før jeg tar helg. Jeg har eksamen på onsdag, og det jeg har eksamen i heter BUL, og det står for barns utvikling, lek og læring. Her skal vi kunne om barns medvirkning, pedagogiske grunnsyn, hvordan man best mulig kan utvikle en gruppe mennesker, vi har om menneskelig tilgjengelighet og mye annet. Det er mye å huske på, men samtidig går det greit fordi dette er noe jeg interesserer meg for.

Jeg kjenner jeg gleder meg til å være ferdig utdannet, fordi jeg vil så fort som mulig komme meg i jobb i en barnehage. Jeg skal i praksis etter jul igjen, og gleder meg allerede kjempemye. Jeg trives kjempegodt med både de ansatte og barna i barnehagen, og det er jo et stort pluss for min praksistid. De ti dagene jeg var i praksis nå fløy av gårde, fordi det var så utrolig gøy! Hver dag var kjempemorsom, interessant og lærerik. Anbefaler virkelig dere som vurderer å bli barnehagelærere til å bli det, det er så langt kjempeinteressant og jeg stortrives både på høgskolen og i praksis.

I dag sitter jeg å øver, og gleder meg til jeg blir ferdig med oppgavene, slik at jeg kan gå gjennom dem for å memorere det jeg har skrevet.

Hva gjør du om dagen? Kanskje du har en eksamen snart? Kanskje du har noe spesielt som skal skje i jobb? Håper uansett at dere har en flott torsdag, så skrives vi snart.. haha.

  • Martine-Othelie Almaas

 

Et år siden!

Herrefreed alle sammen! Nå er det et år siden jeg åpna denne nettsiden, og jeg må si jeg er utrolig stolt av meg selv og ikke minst av dere! Dere har hjulpet meg til å holde denne nettsiden i gang, og ikke minst motet mitt oppe. Dere har fått vært gjennom en reise av følelser og et liv med oppturer og nedturer. 

Jeg vil takke dere alle for at dere leser nettsiden min, og ikke minst følger meg/liker på Facebooksiden min. Jeg har nå nådd over 200stk som liker siden, og er så utrolig takknemlig for at dere hjelper meg med å nå ut til folket om temaet – Psykisk Helse! Alle mennesker har en psykisk helse, og alle har tanker og følelser, og mange sliter også med å håndtere dette. Jeg er også utrolig glad for at dere har lest og hørt på alt jeg har skrevet og sagt her inne, og på de Snapchatkontoene jeg snapper for. Tusen tusen takk!

Ellers har jeg eksamen neste onsdag, så denne uka har jeg leseuke og jobber egentlig alt jeg kan fram til eksamen. Jeg øver også på 20 sanger vi skal lære oss til mandag, vi skal da vise dette fram gruppevis til foreleseren vår. Så det er mye å holde på med for tiden, og det tar veldig mye energi. I helgen har jeg egentlig bare sovet, jeg la meg tidlig både fredag og lørdag, og sov også på dagen/ettermiddagen både lørdag og søndag. Men selv om dette tar mye energi, er det ingenting annet jeg vil bli enn barnehagelærer. Så jeg holder motet oppe, og gjør alt jeg kan for at jeg skal få dette til! Det jeg synes er verst, er at jeg kjenner dette stresset utrolig godt på kroppen ved at kjeve, hode, nakke og skuldre gjør vondt, men jeg har begynt til Kiropraktor for noen uker siden og dette gjør både godt og vondt, haha. Jeg prøver alt av avspenningsteknikker osv, men det er vanskelig å virkelig få slappa ordentlig av. I helgen har jeg jo sovet så mye at det igjen har gått utover kroppen, ved at musklene fra rumpa og nedover beina har trekt seg sammen og jeg har derfor blitt kjempestiv og dette gjør også vondt. Så nå etter middag og litt mer øving, blir det ut å gå tur. På fredag har jeg og mamma tenkt å dra på svømming, og det vet jeg gjør godt! Så jeg tror og håper at dette blir bedre når ting roer seg litt, men jeg er en person som får alt av stress veldig lett i kroppen.. så det er vanskelig, men jeg gir ikke opp!

Men igjen, tusen tusen takk for at dere følger meg på denne siden! Det setter jeg enormt stor pris på. Jeg kjenner jeg gleder meg til juleferie nå også, og her hjemme har vi allerede hengt ut julelys på verandaen, så her er det julestemning! Ha en forsatt fin uke alle sammen, og husk å følge psyktaerlig og psykmagasinet på Snapchat!

  • Martine-Othelie Almaas

Psykisk og fysisk sliten

Hei fininger. Det er mye som skjer for tiden, og på grunn av det er jeg både psykisk og fysisk sliten. Det å ha forelesninger stort sett hver dag + at dagene da er lange, kjennes ekstremt godt på både kropp og hode. Jeg har tenkt mye på om jeg kommer til å klare dette løpet, om kroppen og hode ikke orker mer og mye annet innenfor alt det jeg ikke har klart «normalt» tidligere. Men så må jeg ta meg selv i nakken og faktisk fortelle meg selv at jeg har klart alt jeg har hatt lyst til så langt, bare ved hjelp av to ekstra år med videregående fag, noen flotte behandlere som har vært en stor del av grunnen til den jeg er i dag, og ikke minst den hjelpen jeg har gitt meg selv. Jeg har klart alt jeg har villet oppnå, og jeg har vært flink til å lytte til både kropp og sinn.

En ting jeg vet jeg har vært dårlig på, er å skrive på nettsiden min. Jeg har vært i praksis i to uker nå, og er tilbake på «skolebenken» i morgen. Det er eksamen snart, og en del andre oppgaver som skal leveres og gjennomføres på studiet. Jeg hadde forventa at det ble hardt og annerledes, men kanskje ikke så hardt som det har vært den siste tiden. Men en ting jeg er glad for at jeg er, så er det strukturert. Jeg er veldig glad for at jeg klarer å gjennomføre alt, og sette av tid til alt som skal gjøres. Jeg var ekstremt dårlig på dette før, og takla stress utrolig dårlig. Jeg ente jo alltid opp i tårer før en oppgave skulle leveres, eller andre ting skulle gjennomføres fordi jeg alltid fokuserte på alt som skulle gjøres. Jeg har nå blitt flink til å ta en ting av gangen, og selv om det er mye som skal gjøres, er det ikke lurt å gjøre mye samtidig, det har jeg erfart bare har gitt meg dårlig resultat og ikke minst tappet meg helt for energi.

Jeg beklager virkelig for at jeg har vært dårlig på å skrive her inne, men jeg skal prøve så godt jeg kan å skrive mer her inne. Jeg har hatt litt tanker i hodet mitt på hvordan jeg skal gjøre dette framover, og jeg vil gjerne at dere kommenterer enten her i kommentarfeltet eller på facebooksiden, hva dere vil jeg skal skrive om. Jeg har en del temaer jeg vil skrive om, og jeg har fått hørt tidligere at flere vil høre om ADHD og BPF igjen. Jeg har jo skrevet om disse lidelsene før, men kan godt gjøre det igjen. Jeg kunne også tenkt med å skrive om hverdagslige temaer som kan treffe dere alle, derfor ønsker jeg at dere sender inn forslag til meg. Please gjør det! Så skal jeg bli flinkere til å skrive her inne også, haha. Altså, jeg må jo alltid høre på hva helsa mi tåler av alt jeg liker å holde på med på fritiden, men dette er hobbyen min og jeg liker det så godt. Men men, jeg prøver så godt jeg kan.

Hvordan har du det for tiden? Noe spesielt som har skjedd? Noe du vil dele?

Dere må også huske på at hvis dere har en historie om dere selv eller andre, så er det bare å skrive den og sende den til meg. Jeg deler det gjerne på nettsiden min, slik at andre kan få se flere erfaringer og hendelser. Det viktigste er å være åpen og ærlig, og for å få det til, så må vi dele! Husk at det jeg deler alltid blir anonymisert, så ingen vet hvem sin historie det er.

En siste ting jeg vil si er at jeg er utrolig glad for at jeg takler studiet kjempegodt, det er tungt, og jeg har grått en del når det har blitt for mye, men jeg har ikke gitt opp! Jeg hopper alltid opp på hesten igjen, og det er så godt. Det som også er godt er at når jeg gråter, så får jeg tømt meg litt, og er etter det klar for å fortsette. Alle mennesker møter veggen innimellom, men det viktigste er å snakke med noen, og ikke gi opp. Ta en ting av gangen, og selv om det er mye, så kan vi ikke gjøre alt samtidig… da går det som regel alltid galt.

  • Martine-Othelie Almaas

Håndtere relasjoner

Relasjonshåndtering – Del 1, interpersonlig effektivitet 

STEPPS er varemerket for: Nancee Blum, Norm Bartels, Don St. John og Bruce Pfohl. Dette er andre utgaven av STEPPS-behandlingsmanualen. Jeg har fått tillatelse fra min behandler å dele litt stoff fra denne permen. Det er viktig at dere lesere forstår og vet at jeg (Martine-Othelie) ikke er en behandler og at alt jeg nevner av eksempler er mine eller fra permen. Det er ikke alt av skjema og tankefeller som finnes som er med i denne permen, og jeg vil framover ta fram alt av eksempler, skjema, tankefeller og utfordringer som er aktuelle for meg.

Du vet at du bruker ferdigheten «Relasjonshåndtering» når:

  • Du har glede av gode og gjensidige forhold til andre.
  • Du kommuniserer bedre med familie, venner og kollegaer.
  • Du er bestemt og tydelig, i stedet for å være aggressiv eller passiv.
  • Du er villig til å jobbe deg gjennom konflikter på en positiv måte.
  • Du setter og ivaretar sunne grenser til andre.
  • Du setter grenser for andre.
  • Du bryter ut av negative eller skadelige relasjoner og situasjoner.
  • Du ikke lenger gjør deg selv ansvarlig for andres følelser.
  • Du forstår at du ikke kan forvente at andre leser tankene dine eller gjetter hva du trenger. For å gjøre det enklere for dem, ber du om det du trenger. SNAKK!

Det er utrolig mange som sliter med å forholde seg til andre mennesker rundt seg, og det er veldig mange som ikke er klar over at de har et nært forhold til «giftige» relasjoner eller at man selv kan være den «giftige». Jeg har selv erfart begge disse situasjonene. På grunn av de utfordringene jeg har hatt, så sleit jeg veldig mye med relasjoner. Det var vanskelig for meg å stole på folk, fordi jeg har erfart mange ganger at mange «venner» ikke var til å stole på. Jeg har blitt svikta mange ganger, og derfor mista mye tillit til folk rundt meg. Jeg har derfor hatt vansker med å skaffe meg nye venner i oppveksten, fordi det har blitt den samme sirkelen. Jeg har vært «flink» til å søke etter personer som ikke var bra for meg, og kom derfor lett i diskusjoner med andre og det ble bare rot hver eneste gang.

Jeg har også hatt et behov for å føle meg som en del av «gjengen», pga de utfordringene jeg har hatt, og dette skyldes nok at jeg ville kompensere med alt det negative som skjedde. Det jeg heldigvis erfarte til slutt, og som jeg lever for i dag, er at alle kan ikke like alle, og så lenge jeg tar tak i meg selv og jobber med det, så er det bra nok. Jeg trenger ikke tusen venner for å ha det bra, for meg er det viktigst å ta vare på de få og gode vennene jeg har. Det er også vanskelig i en travel hverdag og ta vare på alle sammen, derfor synes jeg det er fint å ha få som jeg heller kan pleie ekstra godt når jeg har energi og overskudd til det. Det viktigste for meg er å ha nære og gode relasjoner rundt meg, og det siste jeg trenger er folk som tapper energi fra meg.
Dette er noe jeg virkelig er glad for at jeg lærte i behandling. Relasjoner var så utrolig utfordrende for meg, at det skapte mer vondt enn godt i mange tilfeller. Dette gjaldt særlig i kjæresteforhold, men også hos venner (ikke så mye, men litt) og hos nærmeste familie.

Heldigvis er ikke dette et problem i dag for min del, men det kan være mange av dere som kan slite med akkurat dette. Derfor tenkte jeg det var viktig å ta dette temaet nå. Det er mange som har begynt på studier, ny skole, ny jobb og kanskje har møtt nye bekjentskaper uansett. Det er derfor viktig å bli klar over hvordan man er som person, lytte til hva andre sier om deg og virkelig sette seg ned og lage mål for hvordan man vil endre seg som relasjon og person.

Det jeg sleit med var, dårlig identitetsfølelse eller selvbilde, sleit med å sette grenser til meg selv og andre, jeg tenkte mye negativt om meg selv, jeg hadde for høye forventninger til meg selv, jeg kunne hoppe fort inn i relasjoner og bli for nært innpå for fort, og dette kunne både gjøre meg og andre «vondt», og til slutt sleit jeg veldig mye med tillit og det med å stole på andre. Det siste punktet handler om at jeg har erfart å miste venner fordi de ikke har vært ekte venner, og det gjorde at jeg ikke klarte å stole på de nye vennene jeg fikk. Jeg har alltid også vært veldig dumsnill, og med det mener jeg at jeg alltid sa ja, jeg trodde «vennene» faktisk var mine beste venner, og jeg ble alltid venner med folk som var flinke til å manipulere om at alt var min feil. Så jeg ga alltid meg selv skylden for ting jeg ikke hadde gjort, og lot andre bruke dette imot meg.

Jeg har også en veldig sterk personlighet, og med det mener jeg at jeg er veldig direkte, samtidig som jeg nå i dag har en fin balanse på dette, men som var en utfordring tidligere. Jeg kunne si ting jeg ikke mente fordi jeg var så lei meg eller såra, og dette gjorde jo alltid ting verre. Jeg hadde vansker med å la andre sette grenser, jeg buste gjerne inn med kommentarer og ville trenge inn mine tanker og følelser til den andre, når den andre hadde sagt «nå er det nok, jeg trenger en pause». Det har også handlet om at jeg har tenkt at alle andre vet hva jeg tenker og føler, og jeg har derfor forventa at de nære rundt meg har skulle forstå når jeg har det kjipt og ikke. Jeg har også vært og er i dag en veldig følsom person, og før brukte jeg alt for mye energi på andre. Jeg ville jo bare være en god venn, men en plass går faktisk grensa. Det jeg ikke var klar over, var at all den omsorgen jeg ga andre, tok energi og krefter fra meg og gjorde meg syk. Jeg tok nemlig ikke vare på meg selv oppi alt. Noe som er utrolig viktig både for en selv og ikke minst de rundt.

Oppgave til deg!

Tenk gjennom de ulike relasjonene du har, og prøv å besvare de spørsmålene jeg ramser opp nå så godt du kan. Disse spørsmålene er fra behandlingen og er utrolig viktige å tenke over!

  • Er dette en sunn relasjon for meg? hvorfor/hvorfor ikke?
  • Er det gjensidig respekt i denne relasjonen? Får jeg like mye tilbake?
  • Bidrar relasjonen til et positivt selvbilde for personene som er involvert/meg?
  • Hvordan er balansen mellom å gi og ta i relasjonene mine?
  • Kan jeg eventuelt utarbeide en plan med den andre personen, for å unngå eller minimere problemer som kan forsterkes av følelsene mine? (kan du finne ut av dette med personen? og du må fortelle hvordan du har det/reagerer på problemene).

Hvis det viser seg at personen du har vansker med ikke er villig til å endre seg, er det faktisk ikke ditt ansvar å gjøre noe mer med dette. Du har hvertfall sagt ifra, og kommet med et forslag til hva som kan gjøres, men du kan ikke endre en person. Da er det viktig å tenke om denne relasjonen faktisk er verdt å ta vare på, eller ikke.

Her er det viktig å ta et skritt tilbake og observere/distansere, beskrive/kommunisere, håndtere sårbarheten din på en god måte slik at du takler situasjonen, gjerne gi personen et valg om hva som skal skje, og eventuelt avtale et nytt møte eller bli enige om hvordan ting skal bli/gjøres.

På bilde under ser dere en liste over tegn på hva som kan være en skadelig relasjon, og hvordan personer som gjerne har skadelige relasjoner kan være.

Bildet kan inneholde: tekst

Husk! Lytt til hva andre sier, men lytt også til deg selv! Du kan velge å ikke ta imot konstruktiv kritikk (men det er veldig lurt), du kan ikke forandre andre, og du bør virkelig gå gjennom de relasjonene du har og finne ut om disse er bra eller ikke. Når det gjelder å gi konstruktiv kritikk til andre, trå varsomt! Ikke angrip personen, men ta det opp på en ordentlig måte og la det bli en samtale og ikke en diskusjon. Gjerne forbered mottakeren på hva som kan komme, så personen ikke føler et personangrep osv.

Til slutt vil jeg bare si at dere må ta vare på dere selv og andre, og for å få det bedre med dere selv, er det viktigste du kan gjøre å gå gjennom de ulike relasjonene du har, og finne ut om denne/disse er bra for deg. For å kunne få en bedre hverdag og føle seg bedre, er det viktigste å ha sunne og gode relasjoner som kan være med på å bygge deg opp og gi deg energi! Slik som Hera (hunden min hjelper meg, haha).

  • Martine-Othelie Almaas

Aldri vært så stabil som jeg er nå

Hei og god høst alle sammen!

Det er en stund siden sist og det er jo en del som har skjedd. Jeg har skrevet på facebooksiden min at det har vært utrolig mye med studier som har gjort at nettsiden har blitt nedprioritert. Jeg har ikke like mye tid som før til å skrive her inne, så det lureste for dere alle er å følge med på facebooksiden om nye innlegg. Jeg skal prøve å få til så mye som mulig, men håper på å få skrevet i gjennomsnitt ett innlegg i uka. Hvis det er noen flere spørsmål eller ønsker rundt dette, så er det bare å kommentere her inne eller sende meg en melding på siden min. Sist jeg skreiv her inne var 29. mai og som sagt har mye skjedd siden sist. Vi dro jo til Thailand på feire, og det fikk dere se på facebooksiden. Så mange av dere har blitt oppdatert der. Det var en kjempebra ferie med mye sol, bading, god mat og opplevelser. Når jeg kom hjem var jeg til pappa og familien min der, før jeg måtte begynne å forberede meg til studiestart ved Dronning Mauds Minne her i Trondheim. Jeg begynte der 14 august, og stortrives der. Det var selvfølgelig vanskelig de ukene før studiestart på grunn av angst, men jeg klarte å håndtere det veldig bra. Klassen min er helt super og jeg stortrives sammen med de, det er så godt miljø og jeg føler at jeg alltid har noen å gå til. Vi har vært på tur i marka to ganger, og vi har gjort en del arbeid sammen på skolen. Dette gjør at vi utvikler et kjempebra samhold og jeg liker hver og en av de jeg går i klasse med. 

Dette studiet er jo også veldig krevende, men utrolig lærerikt og morsomt. Alt av oppmøte er obligatorisk, og vi har stort sett skole fra mandag til fredag fra ca 09.00-15.00 hver dag. Det varierer jo selvfølgelig, men det er gjennomsnittet, og det er veldig mye, men samtidig er jeg også glad for at vi har alt obligatorisk. Det er fordi jeg lærer bedre av å være på skolen og sammen med de andre, og vi får flere tanker og meninger om de ulike temaene vi har. Det eneste minuset med disse lange skoledagene er min ADHD diagnose, jeg er jo som nevnt tidigere mye sliten og alt det som foregår hjelper ikke akkurat. Jeg tar jo medisin på morgenen og den varer i ca 7-8 timer tror jeg, og det er dette som gjør det litt vanskelig. Jeg får ikke jobbet noe særlig på kveldstid fordi medisinen er ute av kroppen og jeg er ekstremt sliten på ettermiddagene. Jeg må derfor bruke helger og de få fritimene vi har til arbeidskrav og lesing til eksamen. Jeg nevnte jo at vi har vært på tur to ganger, og jeg legger med et bilde fra den siste turen vi hadde. Da skulle vi samle ulike planter, og lære oss å spikke. Det er også geiter som går fritt rundt området der, og de var svært interesserte i det vi holdt på med, haha.

Vi skal heldigvis ha «høstferie», og jeg skal da bruke den uka til å lese til eksamen som vi skal ha 21 november. Vi har heldigvis bare en skriftlig eksamen nå til jul, men vi har en del arbeidskrav som må gjøres og det kan sammenlignes litt med prøver på videregående. Disse arbeidskravene er både individuelle og i grupper, og vi skal både ha dette i BUL (barns utvikling, lek og læring), KKK (kunst, kultur og kreativitet) og NHB (natur, helse og bevegelse). Men vi har heldigvis kommet greit i gang, og det viktigste er å ta en ting av gangen! Det er superviktig. Jeg har opplevd så mange ganger at jeg tar alt med en gang, og ender opp rett i kjelleren fordi jeg synes det er for mye. Hjernen og kroppen klarer ikke å jobbe med så mye på en gang, og vi blir derfor også slitne og utbrent. Det er derfor alfa omega å ta en ting av gangen, og ikke minst ta pauser. For dere som da ikke vet hva jeg studerer, så er det barnehagelærer med vekt på musikk, drama og kunst og håndverk. Dette er da en bachelor, som da er tre år.  

Vi hadde jo også fadderuke til å begynne med, og det var en utrolig morsom og fin start på studentlivet. Jeg var med på mye av det som foregikk, men samtidig var jeg også flink til å lytte til kroppen og vurdere hva jeg orka og ikke orka. Det er også viktig i tiden framover. Jeg har derfor vært flink til å faktisk kjenne etter på hvor mye jeg klarer med alt det jeg gjør på fritiden. Jeg har hatt et foredrag denne uka med Mental Helse Ungdom, og dette er noe jeg virkelig vil fortsette med, men som jeg må nedprioritere pga studiene. Jeg har valgt å ta en liten pause med Psykmagasinet sin Snapchat framover, der jeg har ei som tar over for meg når jeg ikke har mulighet. Jeg må faktisk fokusere 100% på studiene, også kan hobbyene mine komme i andre rekke. Det er viktig for meg å ikke ta på meg for mye, for det vet jeg at jeg ikke tåler på noen som helst måte. Dette må dere også huske på! Det er viktig å ta en liten alvorsprat med seg selv, og kjenne etter på hva man klarer og ikke klarer. Jeg er fortsatt på Psyktærlig sin Snapchat på mandager, men tar også pauser der om det er nødvendig. Det viktigste for meg er å klare studiene, og bruke fritiden til hobbyene mine, men samtidig samle energi.

Jeg håper dere også har kommet godt i gang med det dere gjør i høst, det trenger jo ikke være så mye, men at dere har en rutine på hverdagen og prøver å utfordre dere litt hver dag. Vi er alle forskjellige og vi har forskjellige mål ut ifra hvordan vi har det både fysisk og psykisk. Det er derfor viktig å ikke sammenligne seg med andre, men heller ha fokus på seg selv og hva en selv får til. Ikke fokuser på det du ikke får til, men det du faktisk får til!

Jeg har jo også i mellomtiden hatt bursdag, og jeg ble 21 år 2 september, og feira derfor bursdagen min på fredag som var. Det feira jeg med noen gode gamle venner, og noen nye fra studiet. Det var utrolig hyggelig og jeg storkosa meg. Det som var litt kjipt, var at jeg skulle jo helst invitert alle fra klassen i tillegg fordi jeg liker alle sammen, men jeg har jo dessverre ikke plass til det. Men håper og tror at folk forstår at det ikke var personlig ment, og at vi heller får fokusere på å finne på flere ting sammen senere. Dette er noe som har vært veldig vanskelig for meg gjennom oppveksten, fordi jeg er veldig redd for å såre folk og blir derfor fort redd for at folk skal misforstå. Men håper og tror at de forstår hvorfor det ble som det ble. Hadde jeg hatt et stort lokale, så hadde jeg bedd alle sammen, men sånn er det dessverre ikke. 

Noe som jeg er superglad for, er at jeg aldri har vært så stabil som jeg er nå. Jeg har aldri følt meg bedre. Jeg har hatt det bra i en lang periode, og jeg elsker det. Jeg takler livet på en helt annen måte, og har lært meg å like livet med både oppturer og nedturer. Det viktigste for meg er å ikke fokusere på alt som kan skje, eller på at dårlige dager kan komme, fordi alle har dårlige dager. Men det som har blitt utrolig viktig for meg på dårlige dager, er å prøve å ordne meg så godt jeg kan og ikke minst finne folk som gir meg energi! Være med folk som kan snu dagen min til noe bedre. Jeg har tidligere vært «flink» til å oppsøke folk som lett kan ha dratt meg enda lenger ned, og da ble jo alt enda mer dritt. Så folkens! Hvis dere har en dårlig dag, eller ser noen som kanskje har det.. oppsøk positivitet eller spre positiviteten rundt dere! Ta vare på de små og gode stundene, og selvfølgelig støtt de som kanskje ikke har det så bra. Alle kan oppleve ting i livet som gjør at livet blir vanskelig, men det er da viktig å bruke de nære relasjonene dere har til å få tips, råd og kjærlighet <3 

Så en liten oppsummering. Jeg har mye å fokusere på for tiden, mye jeg kanskje har lyst til men ikke har mulighet til å gjøre akkurat nå og jeg har aldri hatt det bedre. Selv om studiet er hardt og jeg også har dårlige dager som jeg må takle, så takler jeg det utrolig bra. Trenger jeg å gråte litt, da gråter jeg og trenger jeg å prate litt, da prater jeg. Det viktigste for meg er å oppsøke folk som gir meg energi og oppsøke folk som jeg vet vil lytte til meg når jeg trenger det. 

Husk! Ingen mennesker er ikke tankelesere, så for at de rundt deg skal vite at noe er galt, må du snakke! Kommunikasjon er nøkkelen til det meste.

En siste ting, er at jeg og Christian endelig har flytta sammen og vi stortrives i leiligheten. Vi har kommet oss i orden og vi trives kjempegodt som samboere. Hverdagen ble egentlig mye lettere, fordi vi trenger ikke å stresse med å finne tid til hverandre hele tiden og vi kan derfor også fokusere mer på venner og familie fordi vi bor sammen. For meg har det alltid vært viktig å ta vare på venner og kjæreste samtidig, og dette er mye lettere nå. 

  • Martine-Othelie Almaas

En liten pause

Onsdag 23. Mai

Starten av denne uka har vært ganske stressende, spesielt i går. Jeg har grugleda meg lenge, og håpa på å få et tema som jeg virkelig følte at jeg kunne mye om. I går kl 09.00 fikk jeg vite temaet på min første eksamen nå i vår, og det ble «Digital kommunikasjon». Faget er da psykologi 2. Dette temaet passet meg helt greit, men jeg var veldig nervøs og sliten i går. Heldigvis var det kilder med i forberedelsesdelen, så jeg slapp å finne så mye annet i tillegg. Vi måtte bruke mist to av kildene på eksamen, og jeg brukte tre i dag. Når jeg kom på skolen i dag, satt jeg alene inne på en rom for å ta eksamen. Det var bare jeg som skulle ta eksamen der i dag, og det var ganske deilig. Oppgaven i dag ble: Drøft hvordan sosiale medier kan påvirke ungdoms psykiske helse, og dette passet meg ganske bra. Jeg sitter nå igjen med en grei følelse, men jeg tør aldri å si noe før jeg får det endelige resultatet.

Eksamen, prøver og generelt slike oppgaver har vært vanskelig å strukturere gjennom hele barne og ungdomsskolen og når jeg gikk på vgs. Gjennom barne og ungdomsskolen fikk jeg alltid høre at innholdet mitt var bra, men at oppsettet osv ikke falt helt på plass og det gjorde at jeg alltid lå midt på treet ca i karakterer. Takket være medisinen min nå, føler jeg meg endelig «venn» med slike tekster. Jeg klarer å sette opp en struktur, jeg klarer å sette opp en slags disposisjon for meg selv før jeg begynner, og alt går mye bedre enn før. Mitt eneste mål på disse eksamene er å stå. Jeg vil bare få min generelle studiekompetanse slik at jeg kan begynne å studere til høsten, og det tror og håper jeg at jeg skal klare.

Det viktigste for meg er å ikke ha så høye forventninger til meg selv, jeg må tenke at så lenge jeg gjør mitt beste så er det mer enn bra nok. Jeg er bare glad jeg endelig er så frisk at jeg klarer å gjennomføre disse fagene, flytte sammen med Christian til høsten og endelig starte med den utdanningen jeg ønsker. Jeg ser gang på gang at hardt arbeid lønner seg, men det vil alltid være hindringer på veien. Det eneste som er viktig her, er å ikke gi opp!

I dag skal jeg slappe av, være med familie og virkelig nyte litt frihet før neste eksamen på tirsdag. Mandag kl 09.00 får jeg temaet i sosialkunnskap, og tirsdag ettermiddag har jeg endelig sommerferie. Jeg gleder meg enormt mye til å gå ut av skolen og kjenne på følelsen av sommer, frihet og at målet om å fullføre vgs endelig er nådd. Neste helg blir det Demi Lovato konsert i Oslo sammen med ei venninne, også skal jeg dra til pappa noen dager før jeg drar hjem og gjør klart til reisa til Thailand den 12 juni. Neste helg skal vi feire pappa, søstern min Helene og eldste lillebror Kristoffer sin bursdag. Helene har bursdag 6 juni, pappa den 11 juni og Kristoffer den 12 juni. Kristoffer og Christian har bursdag på samme dag, men da blir det at vi feirer Christian fordi vi da reiser til Thailand.

Det blir ikke så mye skriving på nettsiden framover, jeg velger å heller gjøre dette når jeg har tid og krefter til det. Jeg kommer nok til å legge ut en del bilder på Facebooksiden også, så det er bare å følge meg der også. Blir nok en liten sommerferie på nettsiden nå, med litt innlegg innimellom. Jeg er jo også på Snapchat, så dere kan også følge meg på de brukerne der (psykmagasinet, psyktaerlig og mhutrondheim). Uansett vil jeg ønske alle en fin uke videre, så snakkes vi snart igjen.

Husk å ta vare på deg selv og de du er glad i. Husk å ta pauser innimellom, og så lenge du gjør så godt du kan, så er det mer enn bra nok!

  • Martine-Othelie Almaas

Tenk på dyrene!

Gratulerer med dagen som kommer i morgen alle sammen!

Da har vi kommet til 16. Mai, dagen før nasjonaldagen vår 17. Mai. I morgen er en dag der byene er fulle av korps, barn, ballonger, pølser, is, familier og ikke minst dyr. Er det noe jeg ikke liker på slike dager, er at folk har med seg dyrene sine. Jeg mener at eiere av hunder kan lufte de før de drar på det arrangementet de skal på, sette de i buret med vann og kanskje sette på en radio på svak lyd i huset. Det mange folk virkelig ikke tenker over, er hvor godt hunder og dyr generelt hører, og hunder hører over dobbelt så godt som oss mennesker. Hvis det blir en lang dag, anbefaler jeg alle å dra hjem for en luftetur nummer 2 før man kan dra tilbake til det som skjer. Ikke ta med hunden eller dyret ditt ut i bråket! I dette tilfellet tenker jeg på hunder så klart. Hvert år ser jeg hunder som blir pynta opp, dratt med inn til byen og må gå i tog de også. Dette synes jeg er helt feil! Hvert år ser jeg hunder som puster, peser og ikke minst har halene godt planta mellom beina og at de skjelver. Hvis vi vet at dyrene våre er rolige disse dagene, bør vi uansett tenke oss om mange ganger. Hunden kan være lojal mot deg, men innerst inne være veldig stressa på slike dager.

Server heller hunden litt is og kos når dere kommer hjem, haha. Hera er veldig glad i is og hundebein. Lag heller en liten feiring hjemme sammen med hunden når dere har kommet hjem. Når det kommer til dette med dyr også, vil jeg bare si at jeg misliker mennesker som knyter fast hundene sine utenfor butikker også. Gå en tur før du går på butikken, eller etter! Er det så vanskelig? Haha.

Jeg vet at jeg kan virke «streng» osv nå, men det er jeg ikke. Jeg bare forteller dere hva jeg mener og hva jeg ikke liker. Jeg vet at det er så mange mennesker der ute som ikke tenker over slike ting. Hunden og dyrene har det mye bedre når de er hjemme i trygge omgivelser. Håper dere alle tenker dere om flere ganger før dere bestemmer dere om dere må ta med hunden til butikken eller til byen i morgen. Har man skaffa seg dyr, tenker jeg at det er viktig å tenke på dyrets beste og dyrets beste i morgen, er å være hjemme.. det mener jeg hvertfall. Jeg mener at hvis en tar med seg dyr på slike arrangement, så er dette dyreplageri.

Ikke ta med deg dyret med mindre du må.

Uansett vil jeg ønske dere alle en flott 17. Mai i morgen! Jeg vet det også er mange som ikke feirer denne dagen av ulike grunner, og dette er jo selvfølgelig helt greit. I morgen skal vi ha frokost her hjemme, vi skal dra inn til byen, og så skal jeg og Christian bli med i folketoget for å gå med Mental Helse Ungdom Trondheim. Håper de som kan kommer for å se på, kanskje noen også vil gå sammen med oss?

Etter jeg slutta på skole ser jeg selv at denne dagen ikke er så viktig for meg lenger. Men jeg har også en fin bunad som jeg ikke får brukt så ofte, og føler jeg må bruke den. Jeg vil også prøve å lage mine egne tradisjoner, og tenker at når den dagen da jeg får mine egne barn kommer, da kommer 17. Mai feiringen tilbake for fullt. Men det jeg tenker er det viktigste, er å ha det hyggelig. Gjør det beste for deg selv disse dagene. Hvis det beste for deg er en travel dag, så ha en travel dag. Hvis det beste for deg er å være hjemme, vær hjemme. Det beste for meg, er å ta dagen litt som den kommer. Gjør det du føler for.

Jeg ønsker dere alle en flott dag i morgen, uansett hva dere skal!

Husk! Tenk på dyrene og deg selv.

  • Martine-Othelie Almaas

P sprøyta gjorde meg sykere

Kilde til bilde

Det er kjipt å være jente innimellom, men noen ting må vi bare igjennom. Men jeg må si at jeg virkelig misunner de som ikke har menssmerter, eller de som klarer å fungere «normalt» når dette pågår. Det er ganske mange i familien min og de rundt meg som har opplevd ganske mye med meg, men dette er jo på grunn av psyken min.

På ungdomsskolen og videregående sa jeg alltid at jeg var syk, for å kunne være hjemme, dette var på grunn av at jeg ikke ville på skolen og ikke klarte det. Ingen av oss visste hva som egentlig var problemet, og jeg visste ikke hva jeg skulle si for å få forståelse fra de rundt meg, så derfor brukte jeg alltid fysisk sykdom som unnskyldning for å være hjemme. Jeg er jo nesten aldri syk, men jeg kan forstå at folk rundt kan tenke at det er og har vært mye med meg og det har det jo også, men alt skyldes den psykiske helsa mi.

Uheldigvis er jeg hardt rammet av menssmerter når jeg har både mensen og eggløsning, derfor har jeg helt siden jeg fikk mensen gått på prevensjon for å hoppe over mensen for å unngå smertene. Jeg blir fysisk dårlig og liggende i senga i flere dager. Jeg bestemte meg for et par år siden å gå til gynekolog for å snakke om disse plagene, der ble jeg anbefalt p sprøyte i stede for p pille fordi det var det sterkeste prevensjonsmiddelet for å få fjernet mensen og da smertene. Denne sprøyta trengte jeg bare å sette hver tredje måned, noe som virka veldig deilig og det har det jo vært også. Uheldigvis har jeg hatt en del smerter selv om jeg ikke har hatt noen blødninger det siste året, men det som virkelig har vært problemet er bivirkningene ved sprøyta.

Jeg gikk på denne et år, og sluttet med den nå i April. Jeg følte at jeg ikke hadde energi til noe, og har alltid trodd at dette var min ADHD (noe det også er, men skal ikke være så ille). Da måtte jeg tenke meg litt om, fordi jeg spiser et variert og bra kosthold og prøver å være i aktivitet når jeg klarer det. Men jeg har jo ikke klart å være i så mye aktivitet på grunn av slitenheten. Nå ser jeg at alt dette har kommet fra sprøyta, og det er ganske sykt. Når jeg tenker tilbake på det siste året, har jeg ikke villet ha noen form for nærhet fra noen, jeg har vært sliten hver eneste dag og har vært ganske langt nede i lang tid. Sprøyta gjorde meg rett og slett deprimert og mer vondt enn godt. Ja, jeg slapp mensen, men følte meg som en helt annen person.

Dette var også ganske vanskelig når jeg gikk på skole, fordi de rundt meg kunne gjerne tro at jeg latet som jeg hadde smerter under menstruasjon for å unngå skolen. Dette ble en vond og ond sirkel for min del. Når jeg ikke var opptatt med smerter under mensen, hadde jeg mine andre utfordringer og alt dette gjorde at jeg var mye hjemme fra skolen. Nå har det gått over en måned uten at mensen har kommet, og jeg sitter egentlig bare å venter på at det skal komme slik at jeg kan begynne på pillene igjen. Jeg må bare prøve å se nøye etter om bivirkninger kommer fra pillene igjen. Jeg vil også helst slippe å ha mensen i sommer, på grunn av alle de smertene jeg får. Jeg har tenkt mye på om jeg kan være rammet av endometriose, men det er så mye styr å finne ut om dette er tilfellet og det finnes heller ingen medisin for dette.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ofte blir lei av at jeg føler at det alltid er noe med meg, og jeg føler meg mye til bry for de rundt meg og dette påvirker meg ganske mye i hverdagen. Men en ting jeg må forberede meg på nå og som jeg vet, er at jeg bare må ta alt som det kommer og gjøre det beste ut av det. Det hjelper ikke å grave seg lenger ned enn nødvendig. Jeg vil heller se lyst på framtiden og dagene som kommer.

Denne uka har jeg sola meg, grilla, hatt besøk av to gode venninner og gått tur. I dag regner det, så blir en innedag i dag. I morgen skal jeg på byen med gode venner og Christian. Gleder meg veldig til denne helga også! Hva skal du/dere i helga?

  • Martine-Othelie Almaas

Konfirmasjon

Da er Lisa konfirmert!

Da er stesøstra mi konfirmert, og det var en kjempefin dag med familie og venner. Jeg tror og håper at Lisa hadde en flott dag, det hadde hvertfall jeg. Hun hadde humanistisk konfirmasjon i Levanger i går (lørdag), og seremonien var kjempefin. Tenkte å vise dere noen bilder fra dagen til Lisa.

«Til Lisa. Gratulerer med dagen som var i går. Håper du hadde en fantastisk dag, og at den ble som forventet. Jeg er utrolig glad i deg og du betyr veldig mye for meg. Du vet at du alltid kan snakke med meg hvis det er noe, spesielt hvis det er noe du kanskje ikke vil fortelle til foreldrene dine, haha. Jeg er her for deg uansett! Du er sterk, modig, snill, omsorgsfull og en person med ståpåvilje! Stå på med fotball og skole, så skal du se at du får til det du vil. Gjør så godt du kan, så er det mer enn bra nok. Glad i deg. Stor klem fra stestoresøster Martine-Othelie.»

Bildedryss fra dagen

Håper dere satt pris på bildene fra konfirmasjonen! Dere vet alle at jeg snart har eksamen i to fag, og det blir tøft, godt og krevende på en gang. Heldigvis er det ikke lenge til sommerferie og tur til Thailand med familien til Christian og Christian selvfølgelig. Jeg holder motet oppe! Jeg er snart ferdig, og jeg skal gjøre så godt jeg kan. Det må dere også gjøre.

Jeg skal prøve å få skrevet et innlegg til så snart jeg får muligheten. Denne uken skal jeg fokusere på å øve til eksamen, jeg skal dra på Nidaros DPS for å fortelle mine erfaringer i behandling for nye kursdeltakere i Stepps og det ser jeg virkelig fram til. Jeg vet at de jeg vil møte på tirsdag, vil være der jeg var når jeg starta i behandling og kanskje dårligere også. Det er derfor enda viktigere for meg å møte opp, fordi jeg vet at alt den behandlingen har å by på, fungerer! Jeg har aldri følt meg så bra som jeg gjør i dag, takket være den behandlingen jeg har gått og de behandlerne jeg hadde der. Jeg er så stolt over meg selv, og jeg er stolt over alt jeg har fått til så langt. Det gjelder bare å ikke gi opp.

  • Martine-Othelie Almaas

Vi skal bli samboere

Da er det fredag og helg, og jeg gjør klart det siste jeg skal ha med meg på reise før vi drar i ettermiddag. I dag skal jeg og Christian reise til Oslo, vi skal bo på hotell, vi skal møte pappa og søsknene mine i morgen og i morgen kveld, skal vi på konsert. Vi skal på «We love the 90s» på Telenor Arena, og jeg gleder meg enormt mye til å se/høre artistene jeg er oppvokst med. Da jeg var liten, stod jeg foran tv`n og sang til mange av disse sangene, særlig til Hanson brothers, haha. Jeg gleder meg veldig til denne helga, det blir kvalitetstid med Christian, jeg får møte familien og jeg får hørt sanger fra oppveksten. Det kan ikke bli en bedre helg!

På tirsdag skrev jeg og Christian under på kontrakten til den leiligheten vi skal leie til høsten, og endelig kan vi slappe av og vi kan nå nyte tiden framover. Jeg kjenner at det skal bli godt å bli ferdig med eksamene jeg skal ha nå i slutten av mai. Heldigvis har jeg mye å glede meg til både før og etter de, og jeg må bare ha troen på meg selv. Jeg må gjøre mitt beste, og det er bra nok. Jeg må tenke på alt det fine jeg skal oppleve framover, og at når jeg er ferdig med disse i mai, er jeg ferdig med videregående. Endelig!

Tanken på å bli samboer gjør meg utrolig glad og lettet. Jeg har endelig blitt så frisk at jeg vil flytte for meg selv, og forlate «redet». Jeg vil begynne på studier til høsten og jeg gleder meg virkelig til framtiden. Jeg har alltid vært utrolig avhengig av mine nærmeste på grunn av de utfordringene jeg har og har hatt, så det er en stor forandring for meg å kjenne på «frihetsfølelsen». Vi skal leie en treroms leilighet, og lille Hera skal også være med på den nye reisen vår. Vi bli nå en liten familie, og jeg klarer nesten ikke vente til høsten. Men heldigvis er det veldig mye annet som skjer før det, og etter jeg ble så frisk som jeg er i dag, er det viktig for meg å leve litt i nuet. Jeg har aldri vært flink til å ta vare på de små tingene i hverdagen, de små fine øyeblikkene, og jeg har endelig blitt mye bedre på dette nå. Derfor konsentrerer jeg meg først om den fine helga som kommer nå. Håper dere alle får en fantastisk helg, og husk! Ta vare på de små gledene i hverdagen, og ta vare på deg selv og de du er glad i.

  • Martine-Othelie Almaas
Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no