En sykdom ingen fysisk kan se

Sommeren før sjuendeklasse var første gang jeg våknet av en smerte jeg aldri hadde kjent før, og denne følelsen kunne heller ikke beskrives. Denne natta lå jeg over til en venninne, og jeg måtte snike meg ned på do tidlig på morgenen. Jeg hadde så vondt i magen, ryggen og nedover lårene, og jeg ante ikke hva som skjedde med kroppen min. Når jeg fikk satt meg på do oppdaget jeg noe uvanlig. Det var nemlig blod på papiret, og ja.. det stemmer, jeg hadde fått menstruasjon for første gang. Jeg fikk vekket venninnen min, og hun ga meg da et bind, og så måtte jeg dra hjem på grunn av smertene.

Det gikk ikke mange gangene før jeg først dro til helsesøster ved barne- og ungdomsskolen jeg gikk, og hen ba meg kontakte fastlegen min. Mamma kontaktet legen fordi smertene under mensen var så intense, og jeg måtte være mye borte fra skolen hver gang jeg hadde menstruasjon. Legen ba meg starte på p piller for å dempe smertene, noe det gjorde i noen år.

Etter noen år på p piller, begynte blødningene å komme oftere og uregelmessig, og smertene kom uansett om jeg hoppet over mensen, og jeg skjønte ikke hva det var. Jeg gikk til legen for å få mer informasjon, og ble henvist til gynekolog.

Gjennom hele perioden har jeg hatt og har i dag et åpent forhold om dette til mamma og de rundt meg, og mamma har vært og er klippen i livet mitt. Hun fortalte på denne tiden om ei venninne som sleit mye under menstruasjon, og valgte å snakke med henne om min situasjon. Venninnen fortalte at hun hadde fått en diagnose som heter endometriose, og dette sa hun vi burde nevne for gynekologen. Jeg begynte å lese meg opp på denne diagnosen, og fant ut at nesten alle symptomene stemte. Når jeg endelig fikk kontakt med en gynekolog og forklarte smertene, og om det eventuelt kunne være endometriose, ba hen meg om å starte på p sprøyte, som da skulle være det sterkeste prevensjonsmiddelet, og som skulle fjerne menstruasjonen min helt, noe det også gjorde.

Det gikk litt over et år med p sprøyte, og jeg begynte å få smerter uten blødninger, og humøret mitt hadde aldri vært på topp. Jeg ville ikke ha klemmer fra noen, ingen nærhet fra noen som helst måte, og følte meg mye sur, lei meg og flat i stemningsleie. Etter mye tanker og grublinger med meg selv, fant jeg ut at jeg siden første gangen jeg begynte på p piller, nesten ikke hadde opplevd latterkramper. Latterkramper var noe som oppstod sjeldent, og som jeg virkelig satt pris på om skjedde meg. Jeg lo til tider, og følte meg ikke følelsesløs, men de latterkrampene jeg så de rundt meg opplevde, skjedde ikke meg ofte. Jeg husket bare tiden med mye latter før bruken av prevensjonsmiddel. Jeg dro så til legen en gang til, og ble henvist til gynekolog på nytt, og denne gangen ble det til en ny. Jeg forklarte alt jeg hadde opplevd, om venninnen til mamma, og ba om å bli utredet for endometriose, noe jeg ikke ble. Jeg ble satt på p piller igjen, og fikk beskjed om at dette var den beste behandlingen for meg. Det var ikke nødvendig å bli sendt til operasjon, fordi de ikke fant noe på ultralyd.

Etter nesten et år orket jeg ikke denne kampen mer, det måtte jo være endometriose eller noe annet. Det er ikke mange som må planlegge alt ut i ifra sin egen menstruasjon. Jeg har måttet og må planlegge hvor jeg skal, om det er do i nærheten, om jeg har smertestillende tilgjengelig, og om det er en seng/ sofa å sove i/ slappe av på. Alt har bare vært og er håpløst når jeg har mensen. Mensen for meg er helt forferdelig, og til slutt ble jeg endelig hørt. Jeg bestemte meg for å kontakte gynekologen igjen, og denne gangen tok jeg med mamma. Mamma kunne være den som fortalte og bekreftet hvordan hver menstruasjon hadde vært og er for meg. Jeg måtte virkelig ha støtte med meg, fordi jeg var så lei av å ikke føle meg sett eller hørt. Det er også dette som gjør meg mest opprørt og skuffet over helsevesenet. Det skulle ikke lange samtalen til før gynekologen plutselig sa, “jeg tror som dere sier at dette er endometriose, og jeg skal henvise deg til St. Olavs for operasjon for å finne ut om dette stemmer”. Dette følte jeg og tror jeg kun ble gjort fordi jeg hadde med meg mamma som kunne forklare alt sammen med meg.

Heldigvis ble jeg henvist, og høsten 2019 ble jeg operert og der fant de ut sammen med MR bilder at jeg hadde endometriose i buk. Det kan godt hende det ligger andre steder også, men fordi jeg forhåpentligvis skal kunne få egne barn, ville de ikke gjøre mer en nødvendig under denne operasjonen. Legene på sykehuset og gynekologen min, kunne også bekrefte at det var prevensjonsmidlene jeg hadde brukt, som hadde påvirket humøret og stemningsleie mitt i alle de årene. Jeg bestemte meg derfor å slutte på p piller og prevensjonsmidler for meg generelt, og i etterkant har jeg opplevd latterkramper mer enn jeg tror jeg noen gang har gjort, og jeg elsker det. Jeg føler meg mer som meg selv, glad, fornøyd, humoristisk og generelt mer lykkelig.

Helt siden første gang jeg fikk mensen hos venninnen min, har hver menstruasjon vært et helvete. Det er mye blod, smerter, kvalme, febersymptomer, diare, trøtthet/ slitenhet, ubehag ved samleie generelt og ubehag under eggløsning og før selve menstruasjonen.

Jeg har tenkt lenge på å skrive om dette, helt siden selve operasjonen, men jeg har ikke funnet tid og sted for å klare å skrive det. Jeg har tenkt mye om at dette kanskje ikke er nødvendig, eller at folk skal kunne tenke negativt om meg, men dette er og vil alltid være en del av mitt liv og hvordan jeg har det. Derfor er det viktig å bruke den stemmen jeg har til å sette lys på denne sykdommen, fordi den trenger virkelig mer forskning, og de som rammes av dette trenger mer og bedre behandling og oppfølging. Etter jeg fikk diagnosen ved St.Olavs, har jeg ikke opplevd noe oppfølging i ettertid, og har dermed måttet lese meg opp på Google om diagnosen og anbefalinger rundt den. Dette er synd. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne snakket med en fagperson om det, og fått hjelp og tips til hva jeg kan gjøre for å eventuelt få det bedre både fysisk og psykisk, med tanke på denne sykdommen.

For meg har det tatt ca. åtte år for å finne ut om denne sykdommen. Gjennomsnittet for å få diagnosen er sju år, og dette er alt for lenge, men det er kvinner som bruker flere år enn dette på utredning, og slik bør det ikke være. Derfor er det viktig å snakke om denne diagnosen, slik at kvinner som er og blir rammet får tidlig behandling, og ikke minst blir tatt på alvor hele veien pluss oppfølging før, under og etter.

Det jeg vil komme frem til med dette innlegget er, at hvis du sliter med noe og ikke føler deg sett eller hørt, ikke gi deg! Dette gjelder hva som helst. Det er synd at en ofte faktisk må ha med seg støttespillere for å få sine saker frem i lyset, men man må aldri gi opp uansett om man er alene eller har noen ved sin side. Det kan være en grunn til at det er slik det er, og det var derfor også viktig for meg å finne ut/ eventuelt utelukke om det var en sykdom som var grunnen til smertene og blødningene mine. For hver gang jeg hadde mensen og sa det var menssmerter, følte jeg folk så rart på meg og ba meg om å ta meg sammen. Men det var og er en grunn til de smertene jeg har, og endelig fant jeg det ut. Så ikke gi opp, uansett hva det er! Og til informasjon, så har ikke dette noe med mine psykiske lidelser å gjøre, men det påvirker så klart min psykiske helse å ha så mye vondt.

Endometriose er en sykdom det virkelig bør bli snakket mer om og forsket på. Det er mange kvinner der ute som sliter med det samme, og derfor vil jeg oppfordre dere alle til å støtte, like, bli medlem, snakke mer om eller donere til den gule sløyfen som står for endometriose, og til endometrioseforeningen. Dette er ikke et samarbeid med foreningen, men generelle tanker fra min side etter jeg selv fikk diagnosen, og bekreftet at dette faktisk er en sykdom som rammer mange kvinner der ute. Selv om man kan oppleve motgang, er det viktig å se de små gledene i hverdagen også. Ta vare på hverandre og dere selv, og husk at man aldri er alene.

https://www.endometriose.no/omoss

  • Martine Othelie Almaas

Nasjonaldagen

Her kommer noen bilder fra 17. mai feiringen vi (jeg og samboer) hadde hjemme hos oss med gode venner. Alle hadde med litt mat hver til koldtbord/ tapas, og dagen ble komplett for min del. Denne dagen vil jeg huske og tenke tilbake til i lang tid. Jeg elsker virkelig å tilbringe tid med venner <3

Frigjøringsdagen

God fredag og 8. mai dere. Det er tross alt frigjøringsdagen i dag, og da tenkte jeg å frigjøre meg litt fra eksamenslesing og hverdagen til å skrive litt til dere. Nå er det snart et år siden siste innlegg jeg skreiv her på nettsiden, og det er rett og slett fordi livet har skjedd. Jeg studerer som dere vet på fulltid, er mye med venner, familie og samboer og ikke minst må jeg bruke den ledige tiden min på hvile og selvpleie. Jeg har vært nødt til å sette nettsiden og facebooksiden til side, haha, for å klare å fokusere på det jeg må gjøre. Dette skal til syvende og sist være en nettside som jeg bruker for deling av tanker, følelser, meninger og hverdagslige hendelser, men også som et fristed. Det skal gi energi og ikke ta. Derfor vil jeg heller ikke si noe om hvor ofte jeg vil poste innlegg her. Det vil skje når jeg vil, klarer og trenger det.

Jeg har siden sist sagt fra meg min plass i styret i Mental Helse Ungdom, min faste vloggdag på Psykmagasinet og Psyktærlig, for å heller vise et aktivt engasjement ved høgskolen, jobbe fullt og helt med studiet, sette av tid til meg selv og heller ikke risikere å “møte veggen”. Jeg har vært så heldig å få en plass i styret til linjeforeningen Caeca Regina og fadderstyret 2020 ved Dronning Maud, og stortrives med det. Jeg har virkelig fått sansen for å engasjere meg aktivt innenfor en del av tilbudene vi har ved høgskole i studietiden, her får jeg nye bekjentskaper og enda mer kunnskap om hvordan drift i organisasjoner fungerer. Det er utrolig givende, og gir meg enda mer energi, motivasjon og bekreftelse på at jeg har valgt rett utdanning ved å møte/ snakke med/ bli kjent med enda flere kommende barnehagelærere.

Nå for tiden er det fullt fokus på eksamenslesing/ skriving, og den 12 juni har vi sommerferie. Vi har dette vårsemesteret til sammen sju eksamener, og jeg gleder meg til å kunne fullføre mitt andre studieår snart. Jeg har fire eksamener igjen, og to skal gjennomføres neste uke. Når det gjelder 17. mai neste helg, har jeg og Christian (samboer) invitert noen til lunsj hjemme hos oss, noe jeg gleder meg til. Endelig har regjeringen åpnet opp litt for oss, og så lenge vi er flinke til å lytte til myndighetenes anbefalinger, vil vi kanskje kunne gå inn i en sommerferie med flere friheter. Jeg har egentlig ikke lagt så stor merke til denne epidemien annet enn at min praksisperiode i barnehage ble avsluttet etter to uker, noe som var veldig trist fordi jeg virkelig trivdes i den barnehagen. Men, allerede til høsten skal vi ha praksis igjen, og forhåpentligvis får vi fullført den slik den skal.

Jeg håper dere har det bra, og nyter hver eneste dag. Husk at det er viktig å leve i nuet og kjenne på de små gledene i hverdagen. I stressende perioder er det viktig å ta seg tid til å ta et sted tilbake og hvile. Gjør noe som virkelig får deg til å koble av og tenke på noe annet. Det kan være å møte en venn for å snakke om livet og ikke minst få ledd sammen. Det å le er virkelig noe som forlenger livet, og som jeg som voksen virkelig har fått oppleve og kjent på at er viktig for meg og min trivsel i hverdagen.

Jeg vil ønske dere alle en kjempefin frigjøringsdag og helg, og kanskje jeg titter innom neste uke før 17. mai. Hvis ikke, GRATULERER MED DAGEN til dere alle og kos dere masse med de dere er glad i.

-Martine Othelie

SOMMER OG ensomhet!

Hei alle sammen!

Endelig er det sommerferie, og jeg har brukt tiden etter bryllupshelga til å slappe av og vente på karakterene mine. Forrige helg var jeg også på på fester, en konsert og en fest vi hadde hjemme for å feire sommeren med venner.

Starten på sommeren har vært veldig fin, men en ting som jeg ofte kan kjenne på selv om jeg har folk rundt meg er ensomhet. Det er rart å si det, fordi jeg føler ikke jeg kan si at jeg er ensom.. for det er jeg heller ikke, men jeg føler meg ensom selv med folk rundt meg. Det er en rar følelse som jeg jobber mye med, og jeg tror nok alle mennesker kan føle seg ensomme innimellom, selv med folk rundt seg. Jeg og Christian bor jo for oss selv med Hera, og vi trives veldig godt som samboere. Det at vi ble samboere har også gjort livet mitt enklere, fordi jeg kan gjøre ting jeg vil og når jeg vil uten å ha dårlig samvittighet for at jeg må droppe å møte venner for å være sammen med han iblant. Det er noe som kan og er vanskelig i forhold, fordi man kan lett glemme venner og familie for å møte den man liker, er forelska i eller elsker og det er virkelig ikke bra for noen. Alle par trenger å splittes iblant, og det som er så fint nå er at uansett hva jeg gjør, så møtes vi alltid hjemme og det setter jeg utrolig stor pris på.

Det er også viktig å ha med seg partneren hos venner og familie, slik at man blir ordentlig kjent med hverandre og kan bygge vennskap der også og dette har vært veldig viktig for meg. Jeg og Christian har vært sammen noen år nå og i oktober er det faktisk fem år sammen, og det skal vi feire!

Men tilbake til sommersnakket, haha. Jeg skal egentlig ikke gjøre så mye nå i sommer, men jeg skal en tur til Drammen og familien der og i starten av juli drar jeg, mamma, bonus far og bonus søster til London for å besøke eldste bonus søsteren min. Hun er ferdig utdannet danser og har nå fullført en bachelor der og skal da motta vitnemål, så da tar vi dette som en liten ferietur med det samme. Jeg har aldri vært i London, så det blir spennende å oppleve! Vi skal bo på hotell i seks dager før vi tar flyet tilbake til Gardermoen og kjører bilen hjem igjen til Trondheim. Dette blir ferien min i år, og jeg er veldig glad for å ha fått muligheten til å være med til London.

Ellers har jeg endelig mottatt karakterene på de tre emnene jeg har hatt dette året, og er strålende fornøyd! De emnene jeg har fullført nå er da BUL, NHB og KKK1. Neste år skal jeg ha KKK2, STM, SRLE og det gleder jeg meg til. Det blir spennende å starte med nye fag igjen, og for dere som lurer, så er det da tre eller flere fag under disse tre emnene hvert år. Det er godt å være ferdig med dette året, og det er ikke fordi jeg er lei, men fordi jeg er et steg nærmere til å være ferdig utdannet barnehagelærer med vekt på musikk, drama og kunst & håndverk.

Jeg vet ikke hvor mye skriving det blir i sommer, men skal prøve å oppdatere dere under veis både fra Drammen og London. Jeg skal også være fadder nå til høsten og det tror jeg blir en morsom opplevelse. Studiet starter den 20 august og fadderuka den 19. Gleder meg vil hva sommeren har å by på, og ikke minst høsten også! Jeg har noen bilder fra musikkeksamen, som var den siste vi hadde i år, de er i litt dårlig kvalitet fordi jeg måtte prøve å skåne de rundt meg og håper at det går fint for dere.

Jeg vil ønske dere alle en riktig god sommer, og husk å ta vare på dere selv og slapp av og nyt livet! Selv om vi kan kjenne på ensomhet iblant, så tror jeg det er sunt å lære seg å ha det gøy i eget selskap også. Hvis du føler deg ensom iblant slik som meg, så kan det være fint å gi seg selv litt selvpleie og ikke minst snakke med noen rundt deg om det. Det er viktig å bruke de du har rundt deg, og hvis du ikke vil dele dine innerste tanker med dine nærmeste finnes det jo også hjelpeapparat der ute som kan hjelpe. Dette kan være Mental helse sin hjelpetelefon, kirkens SOS chat eller legevakt om det er nødvendig, for på legevakten sitter det også sykepleiere som kan snakke med deg om du trenger det. Uansett håper jeg selvfølgelig at dere får en bra og fin sommer, også skrives vi snart igjen.

Hva skal du i sommer?

  • Martine-Othelie Almaas

Bryllup!

Hei igjen!

Tirsdag hadde jeg min fjerde og nest siste eksamen i NHB (Natur, helse og bevegelse), og jeg kjenner virkelig at dette har satt seg i kroppen. I går fikk jeg også svar på karakter på dramaeksamen og fikk en B og er utrolig fornøyd med det!

Kroppen er helt utmattet og energinivået er lavt. Heldigvis ser jeg enden på alt og snart er det sommerferie! Det er totalt fire studiedager igjen med eksamen og fredag 07.06.19 har jeg fullført første studieår ved Dronning Mauds Minne Høgskole og er utrolig stolt over meg selv og alt jeg har klart dette året. Tanker og følelser har aldri vært så stabile som de har vært dette året, jeg godtar at perioder er dårligere innimellom, men dette gjelder også alle mennesker, så er jo helt naturlig. Alle mennesker har perioder som er gode og noen som er mindre gode, og det er jo helt normalt at eksamenstider er stressende og skaper tanker og følelser som er negative og som påvirker kroppen.

Når jeg sier tanker og følelser som er negative, så mener jeg så klart ikke destruktive, for det er noe annet. Alle mennesker har tanker og følelser og klarer aldri å tenke 100% positivt hele tiden, sånn er det bare, men det handler om å kunne la følelser og tanker komme, få det ut på en god måte og fortsette dagene. Nå er kropp og hodet hos meg bare utmattet og tom for energi, jeg vet nå at jeg trenger all tiden fram til neste eksamen på å slappe av for å samle energi igjen. Når eksamen er ferdig fredag, drar jeg og Christian til Østlandet, han til søsteren sin og jeg drar til Pappa. På lørdag skal jeg i bryllup til ei som jeg har sett på som min storesøster store deler av livet, og selv om hun ikke er min biologiske søster, så vil hun alltid ha en stor plass i livet mitt og jeg gleder meg enormt til å se henne som brud!

Vi skal også feire bursdagen til pappa, Helene (halvsøster) og min nest yngste halvbror Kristoffer. Helene og Kristoffer har på en måte runddager, der Helene blir 20 år og Kristoffer blir fem år. Gleder meg masse til å se alle sammen og gleder meg virkelig til eksamen er over og sommerferie!!

Ønsker dere alle en fortsatt fin uke, også skal jeg bruke resten av uken til å slappe av og lade opp kroppen til en ny uke med eksamen og bryllup! <3 Stor klem fram meg til deg!

  • Martine-Othelie Almaas

Vel overstått

God helg alle sammen!

Endelig er jeg ferdig med dramaeksamen og har nå bare to eksamener igjen før sommerferie. På tirsdag har jeg eksamen i NHB (natur, helse og bevegelse) og uka etter har jeg musikkeksamen som foregår over fire dager slik det har gjort denne uka. Jeg lovte dere bilder fra forestillingen vår, og selvfølgelig skal dere få det.

Jeg skreiv sist at jeg ikke ville røpe noe om hva vi skulle være på denne eksamen, men svaret er da maur. Vi fikk utdelt diktet “Mauren” av Inger Hagerup og skulle bruke dette som en impuls for vår forestilling. Forestillingen skulle vare i 10-12 minutter og være for aldersgruppa tre til seks år. Jeg inviterte da avdelingen jeg var på i min praksisperiode, og dette er de største barna i barnehagen, altså fem til seks åringer. Det var utrolig gøy å se/møte barna igjen, og at de ble så glade for å se meg og ikke minst at de likte forestillingen. Jeg savner de utrolig mye, så det var kjempekoselig å møte dem igjen. 

Under ser dere diktet som var vår impuls.

Mauren 
 Liten? 
 Jeg? 
 Langtifra. 
 Jeg er akkurat stor nok. 
 Fyller meg selv helt 
 på langs og på tvers 
 fra øverst til nederst. 
 Er du større enn deg selv kanskje?

Av Inger Hagerup (1905-1985)

Når det gjelder hvordan forestillingen gikk, så tror og håper jeg at alt gikk greit. Det vi eventuelt ville ha endret på fortalte vi sensor, men jeg er personlig veldig stolt over hva gruppa mi klarte å få til på disse dagene og at det gikk så bra som det gjorde. Det jeg er spent på nå er karakteren jeg får, for dette er individuelt, så det blir spennende!

Her kommer noen bilder fra forestillingen.

Under finner dere linker til to videosnutter fra forestillingen som jeg håper dere får sett, gjerne gi meg tilbakemelding om dette ikke skulle fungere.

I grotten til Petter edderkopp

Maur masj

Jeg ønsker dere alle en riktig god helg også er det ikke lenge til jeg skriver igjen. Helga mi vil bestå av øving til NHB eksamen og hvile.

  • Martine-Othelie Almaas

DRAMA

Hei og god torsdag alle sammen. Denne uka består kun av drama, drama og drama!

På tirsdag møtte vi opp kl 09.00 ved Høgskolen, satte oss i eksamensgruppene og hver gruppe fikk da utdelt eksamensoppgaven og et dikt vi skulle bruke som impuls. Når oppgaven var gitt, satte vi oss på et grupperom der vi kunne ta en runde på hva alle i gruppa tenkte om oppgaven, og så ble det planlegging av handling og hva vi skulle gjøre på forestillingen vår.

I morgen (fredag) kl 09.00 skal jeg og gruppa mi ut i ilden! Publikum i morgen vil bestå av barnehagebarn som er fem-seks år gamle og to voksne derfra, sensor, faglærer og resten av klassen vår. Jeg tror dagen blir utrolig spennende, men jeg grugleder meg litt. Selve forestillingen tror og håper jeg vil gå bra, men vi skal hver gruppe etter forestillingene ha samtale med sensor og faglærer og det er nok det jeg gruer meg mest til. Men jeg tenker at så lenge vi gjør så godt i kan, så er det mer enn bra nok.

Vi har jobba hardt denne uken, og jeg gleder meg veldig til å kunne vise fram det vi har funnet på og ikke minst se hva alle de andre gruppene i klassen har laget. Jeg vil ikke røpe for mye om forestillingen enda, så mer informasjon om hvordan alt har gått får dere senere. Jeg kan gi dere et hint, og det ser dere på bilde som ligger under her. Gruppa mi skal møtes kl 08.00 for å se at alt er på plass, og klassen skal sammen ordne litt til publikum skal komme osv.

Håper alle har en kjempefin uke og at dere koser dere når dere kan og så mye dere kan. Husk å ta vare på de små og gode stundene innimellom hverdagsstresset, og kanskje ikke se på det som stress? Jeg skal hvert fall spise jordbær og is nå, og se litt på serie før jeg skal prøve å få meg en god natt søvn før klokka ringer tidlig i morgen. 

  • Martine-Othelie Almaas

 

Andre eksamen

Hei og god mandag alle sammen! Da er det ny uke og en ny eksamen som står for tur hos meg. Det gikk helt greit uka som var, jeg vet jo ingenting enda så klart og det tar ca. tre uker før jeg får svaret på den. 

På onsdag har jeg eksamen i BULL, som handler om barns utvikling, lek og læring og jeg bruker dagen i dag og i morgen til å lese. Det er mye å kunne, så har skrevet ut alt jeg har skrevet for å kunne se det fysisk på ark, for det hjelper meg til å lage bilder i hodet om hva som stod hvor. Jeg har også skrevet det viktigste for hånd, slik at jeg kanskje lærer enda mer. Det er jo forsket på at hvis man skriver for hånd, er det også lettere å huske hva du har skrevet, derfor har jeg valgt å gjøre det sånn. 

Eksamenstiden er nok stressende for alle mennesker, men noen er jo mer stressa enn andre og jeg er og har vært en av disse i alle år. Heldigvis har jeg funnet mine metoder for å ikke handle destruktivt i slike perioder. Jeg prøver å gjøre aktiviteter/hobbyer innimellom som får meg til å koble 100% av, og det hjelper stort! Det er så lett for meg hvis jeg kun sitter å ser på tv, at jeg kommer på noe jeg skulle gjort eller lest på, derfor må jeg gjøre noe som får meg til å tenke på noe helt annet. 

I helga var jeg på bursdag til bestemor, og da fikk jeg virkelig kobla ut. Jeg skal også på spinning i morgen og det gjør jeg for å få tankene et annet sted. Jeg blir veldig oppslukt i det jeg holder på med i eksamenstiden, og dette er derfor helt avgjørende for meg for å kunne prestere så godt jeg kan. Det er også noe som er viktig for meg, og det er å gjøre så godt jeg kan og det er bra nok! Dette gjelder deg også.

Jeg har også møtt veggen et par ganger allerede, men jeg har heldigvis klart å grått ut alle følelser og tanker og kommet meg opp igjen etter dette. Det er så utrolig viktig når man kjenner på tunge følelser og tanker at man lar de komme og slipper de ut. Det hjelper INGEN at jeg eller du holder slike ting inne. For en dag kommer de ut uansett og det kan bli enda verre enn det hadde blitt hvis du slapp de ut når du trengte det med en gang.

Husk å ta vare på dere selv, så skal jeg prøve å ta vare på meg selv så godt jeg kan også. Det viktigste man kan gjøre i slike perioder, det gjelder ikke bare eksamen men i jobbsammenheng eller hverdagen generelt, er å kommunisere! Kommuniser med de rundt deg m hvordan du har det, og si ifra om det er noe de rundt kan hjelpe deg med. Det er ingen skam i å spørre om hjelp, det er ikke en svak ting å gjør, men det tyder på at du er en ærlig og lojal person. Jeg får det så godt inni meg når de rundt meg spør meg om hjelp og trøst, det får meg til å føle at personen (ene) stoler på meg og virkelig vil ha meg som en av sine nære og kjære. Derfor anbefaler jeg på det sterkeste å bruke de rundt deg, og ikke minst finne på ting som gjør at du kan koble 100% av, ikke 98%! 

Ønsker dere alle en flott uke! Stor klem fra meg <3 

  • Martine–Othelie Almaas 
Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no