Tankene mine styrer jo nesten ALT!

Søndag 07.01.2018 – Tanker om sommeren 2018

Da er helga snart over og en ny uke nærmer seg. Jeg legger merke til at når jeg ikke går på skole selv, men leser hjemme, går tiden mye fortere enn den gjorde når jeg gikk på skole. Jeg husker at jeg hele tiden følte at ukene aldri ble ferdige og helgene gikk alt for fort. Nå går ukene mine også fort. Jeg har en plan for hver dag, som jeg enda klarer å fullføre veldig bra. Jeg står opp i rett tid, spiser frokost, leser på fagene som planlagt og til slutt er jo dagen over.

En ting som irriterer meg, men som jeg ikke får gjort noe særlig med er at jeg er så utrolig sliten. Pga min ADHD med indre uro og alle de årene jeg har hatt uten medisin, har jeg en del å ta igjen når det gjelder å slappe av. Jeg har brukt mer energi enn de som ikke har det på skole og fritid hele livet, og dette merkes veldig godt nå. Heldigvis har jeg jo funnet en medisin som fungerer veldig godt på konsentrasjonen min, så lesingen går mye lettere enn før. Jeg har nevnt tidligere at det jeg synes er litt kjipt, er at medisinen ikke tar all den uroen jeg har i kroppen. På kveldstid når medisinen går ut, kan jeg være helt utslitt (som om jeg har vært på en hard treningsøkt) og samtidig ha en skikkelig indre motor som ikke vil ta slutt. Jeg klarer jo selvfølgelig ikke å gjøre noe når kroppen er så utmattet. Så en litt mer konkret forklaring her er at hodet vil mye og kroppen klarer ingenting. Jeg har jo vært flink til å gå litt turer igjen nå, og nå skal vi jo flytte snart og da blir det jo endelig litt trening på treningsstudio.

En ting som jeg driter fullstendig i, er nyttårsforsett. Det er noe stort tull alt sammen. Jeg har prøvd dette i mange nok år og har hvert år møtt på en smell. Jeg vil heller ta ting som det kommer. Det at jeg er sliten, slapp og lei, må jeg prøve å endre på. Jeg må hvile når kroppen trenger det, også må jeg bare prøve å gjøre ting så godt jeg kan og akseptere at det er bra nok.

Jeg må også lære meg å godta meg selv. Jeg må lære meg at jeg er bra nok. Jeg sliter sånn med negative tanker om meg selv, og dette er jeg så dritt lei av. Jeg er lei av at tankene mine skal få styre alt jeg gjør. På sommeren tørr jeg ikke bade med hvem som helst, fordi jeg ikke liker utseende mitt.. hva slags tull er det egentlig? skal ikke jeg også få bade like mye som alle andre? Jeg blir så forbanna på meg selv når jeg alltid skal tenke på hva alle andre tenker. Noen som kjenner seg igjen?

Jeg er så lei av at jeg ikke “skal få lov” til å gjøre ting jeg elsker. I juni skal jeg, Christian og foreldrene til Thailand på ferie og det er noe jeg virkelig gleder meg utrolig mye til, men jeg gruer meg også utrolig mye. Hvorfor gruer jeg meg? det er rett og slett fordi jeg skal gå i bikini, shorts og rett og slett i sommerklær. Hvorfor skal jeg grue meg til noe som er så normalt? det er normalt å gå i bikini på stranden, det er normalt å bruke shorts når det er varmt og sommerklær må jeg jo bruke på sommeren. Alt dette sier jo seg selv. Men hvorfor skal tankene mine få styre alt jeg skal gjøre? Hvorfor skal jeg alltid bekymre meg?!

Hvorfor kan jeg ikke klare å like meg selv? Jeg er ikke en av de tynneste jentene, jeg har former, jeg har litt ekstra på kroppen, men hvorfor skal dette ødelegge så mye for meg? Hvorfor kan jeg ikke godta meg selv som jeg er? Jeg vil jo selvfølgelig ikke drite i alt, men det å godta at jeg er som jeg er akkurat nå.

Jeg er formfull, jeg har litt ekstra, jeg er kanskje ikke perfekt.. men hva er egentlig perfekt? kan noen forklare meg det?

Et mål jeg skal og bør ha til sommeren, er jo at jeg må lære å godta meg selv som den jeg er. Jeg var på behandling denne uka og siden jeg har slitt en del med mat i det siste, må jeg først få en god balanse på alt jeg gjør før jeg i det hele tatt kan snakke om å gå ned i vekt. Det viktigste jeg må gjøre er å få en fin og bra balanse, trene litt og fokusere på det jeg skal gjøre – nemlig ta to eksamener i mai og å klare å gjennomføre alt.

Det er jo ikke rart ungdom i dag sliter! Det er så utrolig stort press på hvordan vi skal se ut, hvor flinke vi skal være på skolen og ikke minst skal vi prestere 100% i vennegjengen + på sosiale medier. Hvorfor må det alltid være sånn? hvorfor må vi hete “generasjon prestasjon”? Alt dette er jo bare tull! Det er så teit at alt skal handle om hvor bra vi skal være. Kan vi ikke like oss selv for dem vi er? kan vi ikke gjøre så godt vi kan på skolen, i vennegjengen og generelt, og at dette skal være BRA NOK!?

I sommer når jeg var i Barcelona hadde jeg det utrolig bra, men samtidig var det grusomt å ha på seg bikini. Når jeg sitter her å skriver alt dette, kjenner jeg at jeg blir forbanna på at jeg i det hele tatt klarer å tenke så mye stygt om meg selv. Hvorfor skal jeg rakke ned på meg selv! Det er meg selv som ødelegger for meg selv. Jeg blir så lei meg, skuffa, sint og irritert på meg selv fordi jeg ikke skal la meg ha det like gøy som jeg kunne hatt det, hvis jeg hadde godtatt meg selv for den jeg er.

Hvordan skal jeg lære meg å like meg selv bedre? Hvordan skal jeg klare å gi litt mer F*EN?

Nytt mål for meg er å like meg selv for den jeg er. Det er et stort mål, som jeg sikkert vil bruke lang tid på å få til, men jeg skal IKKE GI OPP! Kropp er kropp, uansett hvordan den ser ut. Alle har jo kropper og alle er forskjellige, jeg må godta at jeg er som jeg er og jeg vil virkelig like meg selv. Jeg tror at hvis jeg lærer meg alt dette, vil jeg få det mye bedre med meg selv også.

Noen som har erfaring med veien til å like seg selv?

  • Martine-Othelie Almaas

2 Comments

  1. "Vinga"
    7. januar 2018

    Hei!
    Jeg kjenner meg veldig igjen i dette.
    I sommer da kjæresten og jeg var på stranden så var det bare han som badet på grunn av at jeg ikke turte å gå i bikini eller annet badetøy foran andre.
    Men det burde egentlig ikke være sånn! Jeg synes ikke andre sine kropper er stygge, eller at andre ikke skulle fått badet uansett hvordan de ser ut. Så det er synd at det er så lett å være så kritisk med seg selv.

    Håper du klarer å kose deg masse på ferien du gleder deg til! Det trengs bare to ting for at sommerkroppen er klar, at det er sommer og at man har en kropp. 🙂 (litt klisje, men sant!)

    Svar
    1. Martine-Othelie Almaas
      7. januar 2018

      Hei du☺️ Uff, det er virkelig ikke sånn det skal være nei! Stå på! Kjemp kampen! Det er en lang kamp å kjempe, men en ting jeg har funnet ut er at jeg skal vinne den. Du har helt rett med dette med sommerkroppen. Vi trenger bare at sommeren kommer og en kropp😂❤️Det var flott skrevet, tusen takk for kommentar!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no